Björnskolan i massai-landsbyen Kwamadule i Tanzania ble innviet i 2014 og er oppkalt etter Naprapathögskolans grunnlegger, Björn J:son Berg. Initiativtaker til prosjektet er Yvonne Andersson. Yvonne har tidligere vært riksdagsmedlem og i mange år leder for Naprapathögskolans rådgivende styre. Les hennes fortelling om Björnskolan.
Som en del av mitt oppdrag som stortingsrepresentant gjennomførte jeg, Yvonne Andersson, en studiereise til Tanzania. Formålet var å få et innblikk i hvordan SIDA-midler ble brukt til skolevirksomhet. Min ektemann, Jan-Willy, var med på reisen. Ledsagerne Maj-Britt og Kent Fager, som i 20 år har drevet skoleprosjekter i Tanzania – flere av dem med støtte fra SIDA – bidro praktisk med sin erfaring og sine mangeårige kontakter. Uten dem ville ikke dette skoleprosjektet latt seg gjennomføre.
I februar 2013 besøkte vi masai-landsbyen Kwamadule sammen med våre ledsagere, ekteparet Fager. Jeg ble kledd opp som en masai-kvinne og tatt opp i fellesskapet deres. Høvdingen og mennene hans viste oss at de hadde begynt å legge grunnlaget for et skolebygg med to klasserom, slik at de aller yngste barna kunne begynne på skolen. Det var over en mil til nærmeste barneskole, hvor de eldre barna gikk til fots. Landsbyledelsen ønsket hjelp til å ferdigstille skolen, ettersom masaiene selv ikke hadde mulighet til å bidra med mer penger. De trodde at jeg, som var parlamentsmedlem, kunne påvirke den svenske staten. Men ved å fortelle om prosjektet til bedrifter og venner i mitt nettverk, klarte jeg å samle inn penger slik at skolen kunne bygges! Kostnaden for skolen ble beregnet til 63 000 SEK.
Den 10. februar 2014 ble den nye skolen åpnet. Den fikk navnet Björnskolan etter Björn Berg (grunnlegger av Naprapathögskolan), som også var hovedsponsor. Jeg holdt åpningstalen og erklærte skolen for åpnet. Naprapathögskolan i Stockholm hadde donert 60 000 SEK. Tørrklosetter, skolemøbler og regnvannstank ble finansiert av Överums skoleprosjekt, landsbybeboerne selv og private gaver fra svensker. 126 barn var innskrevet i førskole og 1.–2. klasse: 64 jenter og 62 gutter. Gleden og takknemligheten var stor!
Midler fra SIDA kan kun brukes til drift; bygg må finansieres på andre måter. Skolens drift er derfor tanzanianske myndigheters ansvar. Jeg avtalte tre grunnleggende prinsipper for skolens virksomhet med guvernøren:
I oktober 2016 var Maj-Britt og Kent Fager tilbake i Kwamadule. Takket være Naprapathögskolan og mitt engasjement sto nå en møblert lærerbolig klar, komplett med regnvannstank og solcelleanlegg. Budsjettet for selve huset var 72 500 SEK, og Naprapathögskolan var igjen hovedsponsor med 33 000 SEK, pluss 12 500 SEK til solcelleanlegget i lærerboligen og skolebygget. Resterende kostnader ble sponset av ulike svenske venner. Antall barn ved skolen var nå 328, fordelt på førskole og 1.–3. klasse. Skolen hadde ikke plass til alle barna, så noe undervisning foregikk utendørs. De hadde begynt å bygge enda et skolebygg, men pengene tok slutt da de nådde vindushøyde, og de ba derfor om støtte. «Fremtidige utfordringer er flere klasserom, flere lærere, lærerboliger, toaletter, helseklinikk samt kontor, bibliotek og kjøkken til skolen. Men alt vi hittil har fått til i landsbyen vår, er et stort mirakel», sa regionens skoleansvarlige.
I oktober 2017 var Maj-Britt og Kent Fager på et nytt besøk for å følge opp resultatene av donasjonene fra Sverige. Skolebygg nr. 2 med tilhørende vanntank sto klart! En stor takk og hilsener ble overbrakt til de svenske donatorene, Naprapathögskolan, som hadde donert 62 000 SEK, og øvrige svensker som finansierte vanntanken med 30 000 SEK. 374 barn gikk nå på skolen, fra førskole til 4. klasse. Alle barna fikk skrivebøker, penner og viskelær, som var kjøpt i nærmeste by for ca. 1200 SEK. Stor glede. «Dere har brakt lyset til området vårt» sa den ansvarlige skolelederen denne gangen, og uttrykte sin og landsbybefolkningens dype takknemlighet.
I mars 2018 dro vi på et nytt besøk for å se helheten selv – hvordan skolen fungerte, ble brukt og forvaltet. Naturligvis ønsket vi også å se utviklingen i landsbyen.
Antal barn hadde økt siden oppstarten i 2014, fra 124 elever til 484 ved dette besøket. Fem lærere er ansatt, men det er behov for flere klasserom og lærere. Rundt skolebygningene har man plantet busker, blomster og trær for å binde jorda, samt for å gjøre uteområdet trivelig og vakkert. Ved skolen går barn fra ulike samfunnsgrupper, stammer og religioner. Samarbeid med kommunen, lokalsamfunnet/landsbyene og kirken bidrar til en positiv utvikling og godt samarbeid på tvers av grenser. Man har nye visjoner for fremtiden: flere klasserom slik at hele barneskolen kan bygges ut, flere lærerboliger, toaletter, helsestasjon og til og med at elevene en dag skal kunne begynne på ungdomsskolen.
I en samtale med guvernøren kom det frem at hvis jeg kunne ordne finansiering til enda et skolebygg med to klasserom, ville det bety at Björnskolan ble en fullverdig barneskole. Videre ville massai-elevene som nådde kompetansekravene etter fullført barneskole, få mulighet til å studere ved den statlige ungdomsskolen. Vi inngikk den avtalen, og utfordringen var og er fantastisk. Våre massai-elever skulle for alvor få muligheten til å bli integrert i det tanzanianske samfunnet. En utvikling som samsvarer med vår målsetting.
Da jeg fikk anledning til å tale under dette besøket, lovet jeg også midler til bygging av flere toaletter.
Dette var en spesiell gave fra familien Berg. Gleden hos elevene og lærerne var ikke til å ta feil av. Applausen talte for seg selv.
Besøket denne gangen ble gjennomført av meg, Yvonne, og Jan-Willy Andersson sammen med Maj-Britt og Kent Fager. På grunn av mye regn var veien vanskelig og ganske ufremkommelig enkelte steder, men sjåføren vår, Emmanuel Mhando, hadde leid en Toyota Landcruiser for dagens eventyr, så alt gikk bra.
Vi ble budt på sang, dans, taler, lunsj, omvisning i skolebygg, lærerbolig og vanntanker, samt takketaler fra «ward councilor» og andre skoleansvarlige. Alle skolebarna fikk skrivehefter og penner som var kjøpt inn i Handeni for 1 200 SEK (300 000 TZS). Yvonne kjøpte også 400 bananer, som ble delt ut slik at alle barna fikk sin del. For en frukstund!
Løftet fra mars 2018 om penger til flere toaletter – 3 for jenter og 3 for gutter, samt et lærertoalett i samme bygg – skulle naturligvis holdes. Den 3. august 2018 ble 27 250 SEK sendt til dette formålet.
Elevtallet øker, og det er naturlig nok behov for flere klasserom. Skolen ble opprinnelig bygget for 1.–2. trinn, og hvert år startet et nytt trinn helt til alle 7 var på plass.
Avtalen med guvernøren var viktig. Takket være en generøs hovedsponsor og andre givere kunne byggingen av skolebygg nummer 3 starte høsten 2018. Deres ønske var å bygge to klasserom og et lærerværelse mellom klasserommene. Gjennom dialog og videre beregninger besluttet vi å bidra til de to klasserommene, slik at alle trinn nå kunne få hvert sitt klasserom (1–7). Vi valgte å droppe lærerværelset og tilbød i stedet lærerne låsbare skap i klasserommene sine. Estimert kostnad ifølge budsjett fra Kwamadule var ca. 88 000 SEK.
Den 1. oktober 2019 sendte vi over 19 500 SEK til skolemøbler. Klasserommene trengte naturligvis pulter og lærerskap.
Skolebygg nr. 3 er ferdig, men det mangler ca. 50 sitteplasser ettersom antall elever har steget til 708 (januar 2020). Plastpultene som ble donert av World Vision i 2015, har gått i stykker. Vi har fått et kostnadsoverslag for nødvendige pulter på 17 000 kr. Vi har nå sendt over 20 000 SEK til dette formålet.
Skolepultene produseres ved snekkerverkstedet i byen Handeni og fraktes ut med lastebil. Høsten 2019 kom det så mye regn at det tok flere måneder før pultene kom på plass i det første klasserommet i skolebygg 3. Veiene blir ofte oversvømt ved kraftig regn, som for eksempel da vi innviet skolen i 2014 og måtte gå til fots, eller i mars 2018 da vi besøkte Kwamadule igjen og en hel bro var skylt bort, slik at bilen måtte kjøre ut i bushen for å komme rundt. Derfor kan transport av byggematerialer og møbler ta tid, noe som også kan medføre økte kostnader.
Med tanke på skolens plassering i dette massai-området, med alt det innebærer av regntider, dårlige veier og kulturelle forskjeller, er dette skoleprosjektet i seg selv bemerkelsesverdig, ettersom en slik utvikling har skjedd i området på så kort tid! Fra ingen skole i det hele tatt i 2012 til en fullt utbygd barneskole, 1. til 7. trinn, med tilgang til vann, toaletter og lærerbolig i perioden 2013–2019. Helt utrolig! Takket være godt samarbeid, en generøs hovedsponsor og andre givere, moderne kommunikasjon og en ansvarsfull tanzaniansk kontaktperson, Kipojo, samt erfarne kontaktpersoner fra Sverige, familien Fager, har dette vært mulig.
I skrivende stund har responsen vært preget av stor takknemlighet fra både Kwamadule og guvernøren (DC). Ingen nye ønsker har blitt fremmet, snarere historier om hvor godt skolen fungerer. Den er en kilde til stolthet og har blitt vist frem som en mønsterskole. Vi kommer naturligvis til å følge utviklingen videre.
