Treningsplan

Omfang

240 studiepoeng, hvorav 60 studiepoeng på tilsvarende avansert nivå.

Besluttende organ

Utdanningsnemnd.

Undervisningsspråk

Svensk.

Utdanningsnivå

Ettergymnasial utdanning, 4 år, heltid.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse for høyere utdanning.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse for høyere utdanning.

ÅK 1 - 60 p

Sum studiepoeng årskurs 1 på grunnnivå: 60 p

ÅK 2 - 60 p

Sum studiepoeng årskurs 2 på grunnnivå: 60 p

ÅK 3 - 45/15 p

Sum studiepoeng årskurs 3 og 4 på grunnnivå / avansert nivå: 45/15 p

ÅK 4 - 15/45 p

Sum studiepoeng årskurs 4 på grunnnivå / avansert nivå: 15/45 p

Høyskolen forbeholder seg retten til å gjøre endringer i utdanningens innhold, omfang og opplegg. Slike endringer kan for eksempel foretas innenfor rammen av virksomhetens løpende kvalitetsarbeid, for å sikre at utdanningen holder høy akademisk og pedagogisk standard, eller for å følge gjeldende lover, regler og retningslinjer.

Opphavsrett
Dette dokumentet er beskyttet av åndsverkloven. Den som bryter åndsverkloven kan bli saksøkt av påtalemyndigheten og dømt til bøter eller fengsel i inntil to år, samt bli pliktig til å betale erstatning til opphaver/rettighetshaver.

© Naprapathögskolan 2025
naprapathogskolan.se
Skandinaviska Naprapathögskolan AB, Stockholm

Mål for grunnnivå i henhold til universitets- og høyskoleloven

Utdanning på grunnnivå skal i hovedsak bygge på kunnskapene som elevene får på nasjonale programmer i videregående skole eller tilsvarende kunnskaper. Regjeringen kan imidlertid beslutte unntak når det gjelder kunstnerisk utdanning.

Utdanning på grunnnivå skal utvikle studentenes:

Evne til å gjøre selvstendige og kritiske vurderinger
Finansiering
Evne til selvstendig å identifisere, formulere og løse problemer
Beredskap for å møte endringer i arbeidslivet.

Innenfor det området utdanningen gjelder, skal studentene, utover kunnskaper og ferdigheter, utvikle evne til å:

søke og vurdere kunnskap på vitenskapelig nivå,
følge kunnskapsutviklingen, og
utveksle kunnskap også med personer uten spesialkompetanse på området.

Mål for avansert nivå i henhold til universitets- og høyskoleloven

Utdanning på avansert nivå skal i hovedsak bygge på kunnskapen studentene får gjennom utdanning på grunnnivå eller tilsvarende kunnskap. Utdanning på avansert nivå skal innebære en fordypning av kunnskaper, ferdigheter og evner i forhold til utdanning på grunnnivå, og skal, utover det som gjelder for utdanning på grunnnivå:

ytterligere utvikle studentenes evne til selvstendig å integrere og anvende kunnskap,
utvikle studentenes evne til å håndtere komplekse fenomener, problemstillinger og situasjoner, og
utvikle studentenes forutsetninger for yrkesutøvelse som stiller store krav til selvstendighet, eller for forsknings- og utviklingsarbeid.

Mål for naprapateksamen

Utdanningsmålene omfatter kunnskap og forståelse, ferdigheter og evner, samt vurderingsevne og holdninger knyttet til forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av smertetilstander og funksjonsforstyrrelser i det nevromuskuloskeletale systemet. Målene er utformet ut fra fem kompetanseområder: medisinsk, klinisk, profesjonelt, helsefremmende og vitenskapelig.

1

Vis kunnskap om fagområdets vitenskapelige grunnlag og innsikt i aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid, samt kunnskap om sammenhengen mellom vitenskap og dokumentert erfaring, og betydningen av denne sammenhengen for yrkesutøvelsen.

2

Vis både bred og fordypet kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon, samt helse og sykdom, med særlig fokus på nevromuskuloskeletale plager og smerte.

3

Vis forståelse for helsetilstander i relasjon til nevromuskuloskeletale plager forankret i et biopsykososialt perspektiv, samt vis kunnskap om naprapatisk behandling og rehabilitering ut fra et personsentrert synspunkt.

4

Vis forståelse for betydningen av pasientsikkerhet ved naprapatisk behandling, med utgangspunkt i både gjeldende kunnskapsstatus og relevante lover, forskrifter og retningslinjer.

5

Vise kunnskap om prinsippene for helsefremmende og forebyggende arbeid, samt viktigheten av tidlige forebyggende tiltak ved risiko for uhelse.

6

Vise forståelse for menneskers ulike fysiske og psykiske forutsetninger samt andre faktorer i samfunnet som kan påvirke individers og gruppers helse, og vise forståelse for viktigheten av å ta hensyn til etiske prinsipper for å oppnå likeverdig helsehjelp og helse.

1

Vise fordypet evne til selvstendig å kunne behandle samt utarbeide behandlings- og rehabiliteringsplaner i samråd med pasienten, samt evaluere disse i forhold til målsetninger og ved behov henvise til videre utredning eller annen helseaktør.

2

Vise fordypet evne til selvstendig å integrere og anvende kunnskap på en kritisk og systematisk måte, samt analysere og vurdere komplekse fenomener, spørsmål, situasjoner og problemstillinger.

3

Vise evne til å kommunisere tydelig, både muntlig og skriftlig, med pasienter, andre helseaktører og samfunnet for øvrig, samt i samsvar med lover, forskrifter og styringsdokumenter kunne dokumentere dette.

4

Vise evne til å støtte og bidra til andres kunnskapsutvikling, samt være selvstendig i læring og vurdering av egen kompetanse og videreutvikling, vise evne til lederskap og ansvar for å fremme interprofesjonelt arbeid og tverrfaglig samarbeid innen helse- og omsorgstjenesten.

5

Vise evne til å initiere og medvirke til helserettet arbeid med fokus på folkehelsesykdommer, samt å ivareta den enkelte individs ressurser gjennom økt deltakelse, kunnskap og støtte til helsefremmende tiltak.

6

Vise fordypet evne til å på vitenskapelig grunnlag selvstendig kritisk granske, vurdere, ta del i og anvende ny kunnskap innenfor feltet manuell medisin, samt diskutere og identifisere både kliniske og vitenskapelige problemområder for slik å bidra til utvikling av profesjonen og fagfeltet naprapati.

1

Vise fordypet evne til en profesjonell tilnærming som bygger på selvinnsikt og empati med respekt for integritet, personlige verdier og holdninger.

2

Vise evne til å reflektere over helse og sykdom ut fra et biopsykososialt perspektiv, inkludert etiske aspekter samt prinsipper for like muligheter og likeverdig helsehjelp.

3

Vise evne til å ut fra en vitenskapelig og humanistisk tilnærming innta et personsentrert perspektiv, samt vurdere nytteverdien, begrensningene og potensielle risikoer ved naprapatisk behandling.

4

Vise evne til en helsefremmende tilnærming der grunnlaget er gjennomsyret av et helhetsperspektiv og setter pasienten i sentrum, vise evne til å reflektere over en bærekraftig yrkesutøvelse samt potensielle endringer i arbeidslivet.

5

Vise evne til innsikt i livslang læring ved å identifisere eget behov for kontinuerlig kompetanseutvikling og ta ansvar for dette.

6

Vise evne til å revurdere og stille spørsmål ved etablert og egen kunnskap i relasjon til kunnskapsutvikling basert på vitenskap og beprøvd erfaring innen områder av relevans for naprapati.

Et miljø som former profesjonelle terapeuter

Naprapathögskolans målsetting er å tilby studenten et vitenskapelig og profesjonsrettet miljø med nær kobling mellom forskning, utdanning og kommende arbeidsliv, samt at utdanningsmiljøet skal stimulere til studentaktiv og livslang læring.

Målsettingen rommer dels viktige verdier som engasjement, kreativitet, et godt studiesosialt miljø, likestilling og bærekraftig utvikling, og dels ressurser i form av hensiktsmessige lokaler, læremateriell, teknisk utstyr samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg kommer et aktivt forskningsmiljø som stimulerer studentens vitenskapelige tilnærming og utvikling. Samarbeid med andre læresteder, bransjeorganisasjoner og det fremtidige yrkeslivet er også av stor betydning. Alt dette påvirker forutsetningene for læringsprosessen, og er noe Naprapathögskolan kontinuerlig arbeider for å opprettholde og videreutvikle.

Fagområder

Programmet er bygget opp rundt seks fagområder med naprapati som hovedfokus. Her kombineres kunnskap om kroppens funksjon, helse og sykdom med idrettsmedisin samt vitenskapelig og profesjonell utvikling.

Utdanningen gis på både bachelor- og masternivå, der de siste semestrene fordyper din kliniske kompetanse innen naprapati, helse og idrettsmedisin.

Kroppens oppbygning og funksjon

Fagområdet innleder naprapatutdanningen og inneholder anatomiske og fysiologiske studier av hvordan menneskekroppen er bygget opp og fungerer. Kunnskap innen anatomi utgjør grunnlaget for både hovedfaget naprapati og de medisinske fagene. Fagblokken inneholder dels systematisk anatomi, det vil si læren om de ulike organsystemene og kroppens oppbygning, samt fordypede studier innen bevegelsesapparatet og nervesystemet. Formålet er at studenten tidlig skal utvikle en funksjonell tankegang der analyse av anatomiske sammenhenger er sentralt. Videre inneholder fagblokken studier av menneskekroppens normale fysiologiske funksjoner. Særlig vekt legges på muskel-, sirkulasjons- og idrettsfysiologi. Kunnskapen utgjør basen for forståelsen av hvordan patologiske tilstander oppstår, samt en integrativ klinisk tankegang. Fagblokken inkluderer også studier i anvendt fysiologi og ernæringslære, noe som muliggjør fordypet og praktisk kunnskap om fysisk aktivitet og kostholdets betydning for menneskekroppen.

‍

Helse og sykdom

Fagområdet omfatter en rekke emner som for eksempel medisin og kirurgi, ortopedi, nevrologi, revmatologi, radiologi og bildediagnostikk. Forekomst, risikofaktorer, symptomlære, diagnostikk, terapi og helseforebyggende tiltak studeres med fokus på de store folkehelsesykdommene. Stor vekt legges på diagnostikk og differensialdiagnostikk med hensyn til ulike sykdommer av betydning for manuellmedisinsk oppfølging. Et viktig aspekt er forståelse for samspillet mellom somatisk og psykisk helse og uhelse ut fra et personsentrert helhetsperspektiv. Innen fagområdet legges det også til rette for en fordypet forståelse av omfanget av folkehelseproblemet smerte og verk. Kunnskap om smerteopplevelsen, dens oppkomst, kroppsegne systemer som kan aktiveres for å gi smertelindring, samt mulige behandlingsalternativer er av stor betydning for den kommende naprapaten. Kunnskapskonstruksjon om alders- og kjønnsperspektiver samt aktuell vitenskapelig forskning innen respektive områder er sentralt.

‍

Naprapati

Hovedområdet naprapati er det største enkeltområdet på naprapatprogrammet. Formålet er å utvikle evnen til å diagnostisere og behandle smertetilstander og funksjonsendringer i det nevromuskuloskeletale systemet, noe som inkluderer palpasjon, massasje, tøyning, samt mobilisering og manipulasjon. Fagområdet innebærer også praksisintegrert læring (VIL) med formål om å omsette teoretisk og praktisk kunnskap og forståelse til en klinisk kontekst for å støtte meningsfull læring. VIL initieres i semester 2, noe som skaper rom for tidlig å bygge opp en yrkesidentitet og forventninger til det kommende yrkeslivet. Sentralt er muligheten til å trene kliniske ferdigheter, noe som forenkler sammensmeltingen av teori og praksis i møte med pasienter, grupper av pasienter eller som primærhelsetjenesteyter innen muskel- og skjelettmedisin i tverrfaglige samarbeid. I semester 7 og 8 inngår en bacheloroppgave på 15 studiepoeng, som har som mål å utvikle evnen til selvstendig å integrere og bruke kunnskap innen vitenskapelig metode og fagområdet naprapati.

Idrettsmedisin

Fagområdet omfatter grunnleggende aspekter ved skader relatert til idrett og mosjon, inkludert deres underliggende oppkomstmekanismer. Målet er å utvikle evnen til selvstendig å analysere kliniske symptomer, stille diagnoser samt anbefale egnet behandling og rehabilitering. I tillegg skal studiene legge til rette for en dypere forståelse av menneskekroppens normale struktur og funksjon, spesielt med fokus på det nevromuskuloskeletale systemet.

Vitenskapelig utvikling

Fagområdet løper som en rød tråd gjennom programmet, fra semester 2 til semester 6, med formål om å stimulere til en reflekterende og vitenskapelig tilnærming. Ferdigheter i kritisk tenkning, vitenskapelig metode, informasjonsinnhenting og vurdering av artikler, samt statistikk, er av vesentlig betydning. Disse kompetansene utgjør grunnlaget for bacheloroppgaven i semester 7 og 8 innen fagfeltet naprapati, og forbereder den kommende naprapaten på å selvstendig utforske og kritisk evaluere grunnleggende og klinisk forskningslitteratur innen faget. En sentral målsetting er å fremme forståelse for vitenskap og erfaringsbasert kunnskap, samt dens betydning for det kommende yrkeslivet.

Profesjonell utvikling

Parallelt med den vitenskapelige utviklingen finnes fagområdet profesjonell utvikling, som legger grunnlaget for yrkesidentiteten. Fagområdet strekker seg over alle programmets semestre. Studiene tar utgangspunkt i et helhetlig og humanistisk syn som inkluderer møte med og kommunikasjon med pasienter med nevromuskuloskeletale plager, håndtering av yrkesrollen, holdninger i relasjon til samfunnet og ulike myndigheter, juridiske og etiske aspekter, samt selvinnsikt. Det er svært viktig å skape forutsetninger for en reflekterende og akademisk tilnærming til verdien av livslang læring for å kunne bidra til den evidensbaserte manuellmedisinske utviklingen.

Kompetanseområder

For å tydeliggjøre hvordan programmets ulike deler relaterer seg til hverandre, er utdanningen organisert i fem kompetanseområder som utgjør en rød tråd gjennom programmets emner. Disse tar blant annet utgangspunkt i kompetanserammeverket CanMEDS' syv roller med tilhørende kompetanser som er nødvendige for utøvelse av naprapatyrket, og som adresseres for å utvikle en profesjonell tilnærming. Utviklingen av disse kompetansene og rollene løper gjennom og preger hele programmet.

Medisinsk kompetanse

I naprapatens kompetanse er det sentralt å ha gode anatomiske, fysiologiske og medisinske kunnskaper for å på best mulig måte hjelpe pasienter med plager i muskel- og skjelettsystemet og uhelse. Stort fokus legges derfor på menneskekroppens oppbygning og funksjon, fra cellenivå til biomekanisk nivå. Fra et differensialdiagnostisk synspunkt er det sentralt å ha både bred og fordypet kunnskap om sykdommers symptomer, utredning og behandling, samt, fra et helsefremmende perspektiv, hvordan disse kan forebygges. Emner innen allmennmedisin, nevrologi, ortopedi, revmatologi og bildediagnostikk er av avgjørende betydning.

Klinisk kompetanse

Den kliniske kompetansen innebærer at naprapaten kan integrere samtlige kompetanseområder i møte med en pasient, grupper av pasienter eller som klinisk ekspert i tverrfaglige samarbeid. Den autoriserte naprapaten skal kunne anvende basalfaglig kunnskap, kliniske ferdigheter og vitenskap, samt ha en profesjonell og vitenskapelig tilnærming i arbeidet med å gi pasientsikker, personsentrert, god og likeverdig behandling. Sentralt i den kliniske kompetansen er evnen til å gjennomføre adekvat anamnese samt utføre og kritisk tolke diagnostiske undersøkelser gjennom god kommunikativ og pedagogisk evne. Sammen utgjør anamnese og diagnostisering grunnlaget for diagnose eller differensialdiagnose. Naprapaten utarbeider i samråd med pasienten en behandlingsplan som tar hensyn til pasientens mål og forutsetninger. Progresjon innen klinisk kompetanse bygger blant annet på symptomer og funn. For å kontrollere naprapatstudentens progresjon og sikre at denne fortsetter, vurderes den kliniske kompetansen løpende innenfor rammen av praksisstudier (VFU), både formativt og summativt, i løpet av semester 2-8. Videre vurderes forståelse for ulike pasientgrupper og -typer, samt klinisk resonnement, både i møte med pasienten og gjennom studentens læringsmappe.

Helsefremmende kompetanse

Naprapatutdanningen skal forberede studenten på, og gi god kunnskap om, helsefremmende tiltak; betydningen av tidlig innsats ved risiko for uhelse, forebygging av muskel- og skjelettplager, forkorting av sykdomsperioder og/eller lindring av pasienters plager. Det legges også stor vekt på forståelse for hvordan menneskers ulike fysiske og psykiske forutsetninger, samt andre faktorer som kan påvirke helse og uhelse, spiller inn. Etter endt utdanning skal naprapaten ha god evne til å utøve en helsefremmende tilnærming, der grunnlaget er preget av en helhetlig forståelse av pasienten, men også sett i et større perspektiv på befolkningsnivå. Videre skal naprapaten ha god evne til å informere og instruere pasienten i helsefremmende tiltak som fysisk aktivitet og trening, samt i samarbeid med pasienten sette opp realistiske helsefremmende mål. Helsefremmende tiltak inkluderer også opplæring for å styrke studentens egen helse.

Profesjonell kompetanse

Fundamentalt i naprapatens arbeid er å møte og samhandle med mennesker i ulike aldre og med ulik bakgrunn som har plager i muskel- og skjelettsystemet. Profesjonell holdning er en kompetanse og en rød tråd gjennom hele naprapatprogrammet, og gjennomsyrer alle emner. En profesjonell holdning er et helhetlig, humanistisk begrep som inkluderer møtet med pasienter, håndtering av yrkesrollen, holdninger i relasjon til samfunnet og ulike myndigheter, juridiske og etiske aspekter, samt selvinnsikt. Den profesjonelle kompetansen trenes ikke isolert, men disse delene trenes integrert i ulike sammenhenger, noe som også gjenspeiles i kartleggingen av utdanningsmålene for naprapatutdanningen og dens relasjon til de andre kompetansene som utgjør rammeverket for den kompetente naprapaten.

Pedagogisk profil – prinsipper og kunnskapssyn

Naprapatprogrammets pedagogiske profil er basert på et sosialkonstruktivistisk syn på kunnskap, læring og undervisning. Dette perspektivet vektlegger hvordan læring formes og skapes i samspill mellom individer, og hvordan sammenheng, kontekst og miljø har betydning for hvordan og hva man lærer. Samfunnets og arbeidslivets krav til naprapatens kompetanse, samt den raske kunnskapsutviklingen, krever at studenten lærer å aktivt søke kunnskap, både selvstendig og i samspill med andre, og å innta en kritisk reflekterende holdning til kunnskap.

Læring er en prosess hos individet, i samspill med andre, som forutsetter både intellektuell og emosjonell bearbeiding. Programmet skal støtte og hjelpe studenten i læringsprosessen og fremme personlig utvikling og økt selvinnsikt. Hensikten er at studenten skal bli bevisst på ulike aspekter ved mangfold, egne verdier og holdninger for å kunne reflektere over og forstå egen atferd i samhandling med andre mennesker.

Naprapatprogrammet setter studenten i førersetet. En studentaktiverende og problemorientert arbeidsmåte med vekt på studentens vilje og evne til å ta ansvar for egen læring og utvikling ligger til grunn for undervisningen og brukes konsekvent gjennom hele programmet. Pedagogiske metoder som oppmuntrer til selvstendighet og livslang læring, skaper et godt grunnlag for vitenskapelig og kritisk tenkning.

Vitenskapelig kompetanse

Den autoriserte naprapaten skal kunne kombinere vitenskapelig kunnskap med klinisk kompetanse og kunnskap om pasientens unike situasjon for å kunne gi den enkelte pasient best mulig pleie og behandling. Gjennom en vitenskapelig tilnærming og evne til å søke etter vitenskapelig informasjon, kan naprapaten identifisere kunnskapshull og usikkerhet i kliniske situasjoner, formulere relevante forskningsspørsmål for å adressere behovet for kunnskap, og ta kliniske beslutninger basert på best mulig evidens, samtidig som pasientens interesser ivaretas. Vitenskapelig kunnskap, ferdigheter og holdninger gjør det også mulig for naprapaten å bidra til skaping, anvendelse og spredning av forskningsresultater som er viktige for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten.

Progresjon i utdanningen

Gjennom hele naprapatprogrammet finnes en gjennomtenkt progresjon i form av:

utvidelse, det vil si at studenten forventes å utvide sin kunnskap, sine ferdigheter og sine holdninger innen ulike fagområder,
fordypning når det gjelder kunnskap, ferdigheter og holdninger, der læringsaktiviteter og situasjoner øker i kompleksitet og vanskelighetsgrad og stiller høyere krav til at studenten kan integrere kunnskap, ferdigheter og holdninger, og
selvstendighet beskrives som en økende grad av forventet ansvarstaking i forhold til undervisning og veiledning, det vil si studentens evne til å ta ansvar for egen læring i relasjon til læringsmålene.

I utdanningen tydeliggjøres progresjon i læringen gjennom klare sammenhenger mellom nivådelte mål og valg av undervisnings- og eksamensformer. Undervisningen er bygget opp rundt hovedområdet naprapati og tar utgangspunkt i manuell- og idrettsmedisinske problemstillinger. Emnenes rekkefølge er basert på behovet for progresjon, fordypning og integrering innen naprapati og de andre fagområdene, noe som innebærer en økende grad av kompleksitet og selvstendighet.

En grunnleggende idé for progresjonen i utdanningen er basert på kunnskapstaksonomier, modeller som ordner kunnskap hierarkisk i nivåer eller trinn. Programmet er inspirert av flere typer taksonomier, som Blooms reviderte taksonomi, SOLO-taksonomi og Millers pyramide. Selv om disse modellene brukes integrert og om hverandre, inntar Blooms kunnskapstaksonomi en ledende posisjon, der kunnskap deles inn i nivåene: fakta, forståelse, anvendelse, analyse, syntese og kritisk vurdering.

Utdanningen er utformet slik at de enkelte emnene bygger på hverandre ved at kunnskap og ferdigheter fra tidligere emner gjentas og utdypes eller utvides på tilsvarende måte og innen ulike områder i senere emner. I løpet av utdanningen, og fremfor alt i emnene på avansert nivå (fra sjette semester), stilles det økte krav til at studentene systematisk kan integrere tidligere kunnskap og ferdigheter i nye situasjoner.

Emner med grunnleggende kunnskap innen fagområdene kroppens oppbygning og funksjon, naprapati og idrettsmedisin innleder utdanningen. Her inngår også en innledende forming og utvikling av profesjonelle og vitenskapelige kompetanser. Praksisintegrert læring (VIL) og praksisstudier (VFU) starter i andre semester, fortsetter gjennom alle semestre og avsluttes i åttende semester. Emner innen fagområdet helse og sykdom går gjennom nesten hele programmet (fra andre til åttende semester) og gir studenten en både bred og dyp medisinsk kompetanse. Gjennom hele utdanningen trener studentene på å forstå og sammenstille faktakunnskap, samt evnen til å anvende kunnskap i manuellmedisinsk undersøkelse, behandling og rehabilitering. Fra og med tredje semester inngår lengre praksisperioder hvor det legges stor vekt på evnen til å analysere ut fra en personsentrert manuellmedisinsk arbeidsmodell. For å forme en kritisk tenkende og reflektert naprapat, starter den vitenskapelige utdanningen allerede i første semester og fortsetter gjennom hele studiet. Kunnskapen utdypes i de påfølgende semestrene, for til slutt å bli anvendt i en selvstendig masteroppgave det siste året.

Undervisnings- og læringsaktiviteter

I utdanningen benyttes ulike arbeidsformer som stimulerer til studentaktivitet, fremmer dybdelæring og oppmuntrer til samarbeid. Undervisnings- og læringsaktiviteter tilpasses de enkelte emnenes formål, læringsmål, innhold og eksamen, og har primært et problembasert fokus. Eksempler på student- og aktivitetssentrerte pedagogiske metoder er strategier basert på problembasert læring (PBL). To former for aktivitetssentrerte metoder som brukes i programmet, er omvendt undervisning (flipped classroom) og teambasert læring (TBL). Omvendt undervisning innebærer nettbaserte gjennomganger og oppgaver som studentene går gjennom individuelt (eller i gruppe) før de møtes i undervisningslokalene, noe som frigjør tid til avklaringer, dypere diskusjoner og mer praktisk arbeid i møtet mellom medstudenter og lærere. Teambasert læring (TBL) er en undervisningsmetode basert på aktiv læring og gruppearbeid. I TBL er diskusjon det fremste verktøyet, og metoden skal forberede studentene på å løse problemer i den fremtidige yrkesrollen som naprapat.

Utover dette forekommer andre undervisnings- og læringsaktiviteter som også bygger på læring som en aktiv prosess, der studenten konstruerer sin egen kunnskap med støtte fra lærere. Dette gjøres gjennom for eksempel gruppearbeid, laboratorieøvelser (både individuelt og i gruppe), prosjektarbeid, tematiske studier og seminarer. Noe kunnskap kan også tilegnes individuelt, uavhengig av tid og sted. Slik læring kan for eksempel skje gjennom litteraturstudier, interaktive medier og/eller nettbasert materiale. Også den praktiske undervisningen på naprapatprogrammet er preget av et problembasert perspektiv og arbeidsmåte, der demonstrasjoner, praktiske øvelser og ferdighetstrening foregår i mindre grupper. Det legges stor vekt på funksjonelle aspekter, og pasientkasus brukes ofte som diskusjonsgrunnlag for å skape en meningsfull og autentisk læring for studentene.

Forelesninger integreres vanligvis med studentaktive momenter som «bikuber» (diskusjoner i par), bruk av mentometerknapper for å fremme deltakelse og engasjement, samt ulike former for formative vurderinger med umiddelbar tilbakemelding (flervalgsoppgaver via digitale pedagogiske verktøy som Socrative og Mentimeter).

Samlet sett er den pedagogiske målsettingen for naprapatprogrammet å skape forutsetninger for at studenten tar eget ansvar for kunnskapsinnhenting og læring, samt å utvikle en personsentrert tilnærming der engasjement og empati gjennomsyrer arbeidsmetoden. Videre skal studenten bli et vitenskapelig og kritisk tenkende individ, både under utdanningen og i sin kommende yrkeskarriere. En velutdannet, kompetent naprapat skal være trygg i sin yrkesrolle og samtidig ydmyk overfor kolleger og andre yrkesgrupper, samt kunne kommunisere og samhandle med både kolleger i helsevesenet, pasienter og andre grupper.

Virksomhetsintegrert læring (VIL)

Virksomhetsintegrert læring (VIL) er et samlebegrep for pedagogiske modeller som bygger på samhandling og integrering mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Virksomhetsintegrert læring (VIL) kan skje i form av praksisstudier (VFU), studiebesøk og hospitering. VIL/VFU er en sentral og integrert del av naprapatprogrammet og initieres i løpet av semester 2. Hovedsakelig gjennomføres praksis ved studiestedets egen pasientklinikk i løpet av semester 2–6 (grunnivå), og studiebesøk hos yrkesaktive, autoriserte naprapater skjer hvert semester for tidlig å koble utdanningen til det fremtidige yrket. I løpet av semester 7–8 (avansert nivå) gjennomføres, i tillegg til nevnte praksis, lengre hospiteringsperioder hos yrkesaktive, autoriserte naprapater og andre autoriserte helsepersonell. Denne utdypede kontakten med yrkesaktive naprapater og utøvere av beslektede profesjoner gir gode forutsetninger for å utvikle samarbeidsevnen som kreves av en autorisert naprapat.

Eksamener

Rettssikker vurdering og eksamen innen utdanningsprogrammet skjer innenfor rammen av hvert emne.
‍
Formative vurderinger og summativ eksamen skjer med en tydelig kobling mellom læringsmål, undervisnings- og læringsaktiviteter og eksamen (konstruktiv sammenheng). Studentens teoretiske kunnskaper, praktiske og kliniske ferdigheter samt analytiske evner vurderes kontinuerlig i løpet av studietiden, der problemorienterte problemstillinger er sentrale og preget av et helhetsperspektiv.
‍
I de teoretiske delene av utdanningen er skriftlig eksamen den vanligste vurderingsformen, men innleveringsoppgaver og gruppearbeid med skriftlig og muntlig presentasjon forekommer også. Ofte vurderes emner med sammensatte eksamensformer; for eksempel kan obligatoriske innleveringsoppgaver, både på gruppe- og individnivå, inngå i et emne som avsluttes med en teoretisk skriftlig eksamen. De praktiske emnene er delt inn i en teoretisk del som vurderes skriftlig, samt en eller flere praktiske delprøver der studentens kunnskap, ferdigheter og holdninger vurderes.

Innenfor rammen av VIL vurderes studentens kliniske ferdigheter, vurderingsevne og holdninger kontinuerlig gjennom delprøver samt ved en sluttprøve hvert studieår. Vurdering av læringsmål skjer primært gjennom pasientsimuleringer og diskusjoner av pasientkasus. Det forekommer også ferdighetseksamener i simulerte miljøer, som «Objective Structured Clinical Examination» (OSCE). I vurderingen legges det særlig vekt på møtet med og holdningen til pasienten, undersøkelsesevne og selektivitet i denne, evne til diagnostisering og relevante differensialdiagnostiske vurderinger, utarbeidelse av behandlingsplan og gjennomføring av behandling, samt evne til å informere og motivere pasienten. Naprapatens kommunikative og pedagogiske evner verdsettes høyt og anses som en forutsetning for å kunne gi god, evidensbasert behandling.

Vurdering og tilbakemelding på studentens utvikling i relasjon til de fem kompetanseområdene er en vesentlig del av naprapatutdanningen og skjer løpende gjennom programmet. Studentenes progresjon dokumenteres i en læringsmappe.

Eksamen tar utgangspunkt i fastsatte vurderingskriterier som er kjent for studenten på forhånd. Ved stryk på ordinær eksamen har studenten mulighet til å gå opp til ny eksamen. Totalt har studenten mulighet til fem eksamensforsøk. Dersom studenten har gjennomført fem eksamensforsøk med stryk, gis det ikke anledning til flere forsøk. Dersom en student som har strøket to ganger på samme eksamensdel ønsker bytte av eksaminator før neste eksamensforsøk, skal en slik forespørsel sendes skriftlig til ansvarlig studieleder og innvilges med mindre det foreligger særskilte grunner mot dette.

Dersom det foreligger særskilte grunner, som behov for tilrettelegging for studenter med dokumentert varig funksjonsnedsettelse, kan eksaminator i samråd med ansvarlig studieleder fatte vedtak om å fravike emneplanens forskrifter. Innhold, læringsmål samt nivået på forventede ferdigheter, kunnskaper og evner kan ikke endres, fjernes eller senkes.

Eksamensarbeid (selvstendig arbeid)

Utdanningens innhold og kjerne (core curriculum) tar utgangspunkt i læringsmålene, men i løpet av semester 4–6 har naprapatstudenten mulighet til å delta på et frittstående emne utenfor programmet på 7,5 studiepoeng. Emnet skal fordype studentens kunnskap og kompetanse ved å gi mulighet for bredde og fordypning innen forskningsmetodikk.

Individuelt tilpasset program

For å oppmuntre studenter som satser på toppidrett til å kombinere idrettsaktivitet med studier, er det mulig å søke om et individuelt tilpasset program. Dette innebærer at studenten har mulighet til å planlegge obligatorisk undervisning innenfor rammen av VIL og andre momenter, som praktiske øvelser og eksamener, ut fra sin idrettslige virksomhet. Den individuelle studieplanen utarbeides i samråd med ansvarlig studieleder, der idrettssatsingen dokumenteres med attest fra aktuelt særforbund under Riksidrottsförbundet.

Øvrige retningslinjer

En ny utdanningsplan ble implementert høstsemesteret 2022, noe som har medført at en rekke emner har blitt revidert med hensyn til navn, omfang og plassering. For studenter som gjenopptar studier etter studieopphold, utarbeides en individuell studieplan i samråd med ansvarlig studieleder.

Undervisningsspråk

Undervisningsspråket er svensk, men noe undervisning på engelsk forekommer. Engelsk- og svenskspråklig litteratur benyttes.

Karakterskala

Som karakterer benyttes uttrykkene ikke bestått (U) eller bestått (G). Karakter skalaen fremgår av emneplanen.

Godskriving

Studenten kan søke om godskriving av hele eller deler av et emne basert på tidligere fullført utdanning eller yrkeserfaring. Søknad om godskriving sendes skriftlig til ansvarlig studierektor. Dersom søknaden om godskriving avslås helt eller delvis, skal dette begrunnes skriftlig.

Særskilte opptakskrav for emner i programmet

Programmet har særskilte opptakskrav for enkelte emner. Opptakskravene fremgår av emneplanene. I tilfeller der kravene er knyttet til opprykk til høyere semester, er disse beskrevet i Naprapathögskolans studiehåndbok.

Retningslinjer for avbrudd av praksisstudier

Dersom studenten viser så alvorlige mangler i kunnskap, ferdigheter eller holdninger at pasientsikkerheten eller pasientenes tillit til helsevesenet settes i fare, kan sensor med umiddelbar virkning avbryte studentens praksisstudier (VIL). I slike tilfeller skal det utarbeides en individuell handlingsplan som spesifiserer hvilke momenter og kunnskapskontroller som kreves før studenten får mulighet til en ny praksisperiode. Antall kunnskapskontroller i handlingsplanen er begrenset til to. Dersom studenten har strøket ved siste mulige eksamensforsøk, skal det ikke utarbeides noen handlingsplan.

Likestillingsplan

Studier ved naprapatprogrammet skal gjennomføres på like vilkår i samsvar med Naprapathögskolans styringsdokument «Lika rättigheter, skyldigheter och möjligheter».

Naprapatutdanningen

Utdanningsplan

Grunndata

Omfang

Besluttende organ

Undervisningsspråk

Utdanningsnivå

Opptakskrav

Opptakskrav

Programoversikt

ÅK 1 - 60 p

ÅK 2 - 60 p

ÅK 3 - 45/15 p

ÅK 4 - 15/45 p

Læringsmål i henhold til universitets- og høyskoleloven

Mål for grunnnivå i henhold til universitets- og høyskoleloven

Mål for avansert nivå i henhold til universitets- og høyskoleloven

Mål for naprapateksamen

Kunnskap og forståelse

1

2

3

4

5

6

Ferdigheter og evner

1

2

3

4

5

6

Vurderingsevne og holdninger‍

1

2

3

4

5

6

Innhold og opplegg

Et miljø som former profesjonelle terapeuter

Fagområder

Kompetanseområder

Pedagogikk, praksis og progresjon

Progresjon i utdanningen

Undervisnings- og læringsaktiviteter

Virksomhetsintegrert læring (VIL)

Eksamener

Eksamensarbeid (selvstendig arbeid)

Individuelt tilpasset program

Overgangsbestemmelser

Øvrige retningslinjer

Undervisningsspråk

Karakterskala

Godskriving

Særskilte opptakskrav for emner i programmet

Retningslinjer for avbrudd av praksisstudier

Likestillingsplan

Om oss

Utdanninger

UTDANNING

Nordisk Institutt for Manuell Medisin

Klinikk

HØYSKOLE

Intresseanmälan till Nordiska Institutet för manuell medicin

Funksjonelle informasjonskapsler

Informasjonskapsler for ytelse

Markedsføringskapsler