240 studiepoeng hvorav 60 studiepoeng på tilsvarende avansert nivå.
Utdanningsnemnd.
Svensk.
Høyere utdanning, 4 år, heltid.
Generell studiekompetanse for høyere utdanning.
Generell studiekompetanse for høyere utdanning.
Sum studiepoeng årskurs 1 på grunnnivå: 60 stp
Sum studiepoeng årskurs 2 på grunnnivå: 60 stp
Sum studiepoeng årskurs 3 og 4 på grunnnivå / avansert nivå: 45/15 stp
Sum studiepoeng årskurs 4 på grunnnivå / avansert nivå: 15/45 stp
Utdanning på grunnnivå skal i hovedsak bygge på kunnskapen elevene får gjennom nasjonale programmer i videregående skole eller tilsvarende kunnskap. Regjeringen kan imidlertid beslutte unntak når det gjelder kunstnerisk utdanning.
Utdanning på grunnnivå skal utvikle studentenes:
Innenfor fagområdet utdanningen gjelder, skal studentene, utover kunnskap og ferdigheter, utvikle evne til å:
Utdanning på avansert nivå skal i hovedsak bygge på kunnskapen studentene får gjennom utdanning på grunnnivå eller tilsvarende kunnskap. Utdanning på avansert nivå skal innebære en fordypning av kunnskap, ferdigheter og evner i forhold til utdanning på grunnnivå, og skal, utover det som gjelder for utdanning på grunnnivå:
Utdanningsmålene omfatter kunnskap og forståelse, ferdigheter og evner, samt vurderingsevne og holdninger knyttet til forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av smertetilstander og funksjonsforstyrrelser i det nevromuskuloskeletale systemet. Målene er utformet ut fra fem kompetanseområder: medisinsk, klinisk, profesjonelt, helsefremmende og vitenskapelig.
Målsettingen rommer både viktige verdier som engasjement, kreativitet, et godt studiesosialt miljø, likestilling og bærekraftig utvikling, samt ressurser i form av hensiktsmessige lokaler, læremateriell, teknisk utstyr samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg kommer et aktivt forskningsmiljø som stimulerer studentens vitenskapelige tilnærming og utvikling. Samarbeid med andre læresteder, bransjeorganisasjoner og det fremtidige yrkeslivet er også av stor betydning. Alt dette påvirker forutsetningene for læringsprosessen, noe Naprapathögskolan kontinuerlig arbeider for å opprettholde og videreutvikle.
Utdanningsprogrammet er strukturert i seks fagområder: kroppens anatomi og funksjon, helse og sykdom, kiropraktikk, idrettsmedisin, samt vitenskapelig og profesjonell utvikling. Blant disse utgjør kiropraktikk hovedemnet og er det mest omfattende fagområdet. Emner tilbys både på grunn- og avansert nivå, der de avanserte emnene til sammen utgjør 60 studiepoeng. Studier på avansert nivå starter i 6. semester og inkluderer fordypning innen fagområdene helse og sykdom samt kiropraktikk.
For å skape en tydelig struktur og sammenheng mellom programmets ulike deler er utdanningen delt inn i fem kompetanseområder, som fungerer som en rød tråd gjennom emnene. Disse bygger blant annet på kompetanserammeverket CanMEDS' syv roller, som omfatter ferdighetene og kunnskapen som kreves for å utøve kiropraktoryrket på en profesjonell måte. Disse rollene og kompetansene integreres og utvikles kontinuerlig gjennom hele utdanningen for å fremme en ansvarlig og reflektert tilnærming innen kiropraktikk.
Kiropraktorprogrammets pedagogiske profil tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk perspektiv på kunnskap, læring og undervisning. Dette synet vektlegger hvordan læring formes i interaksjon mellom individer, samt hvordan sammenheng, kontekst og miljø påvirker både hva og hvordan et individ tilegner seg kunnskap. Kiropraktorens yrkesrolle stiller høye krav til kompetanse, og den raske kunnskapsutviklingen på feltet gjør det nødvendig for studenten å utvikle evnen til å søke informasjon selvstendig og sammen med andre, analysere den kritisk og reflektere over egen læring.
Læring er en individuell prosess som skjer i samspill med omgivelsene og innebærer både intellektuell og emosjonell bearbeiding. Programmet har som mål å støtte studentens utvikling og styrke selvinnsikten ved å skape bevissthet om mangfold, egne verdier og profesjonelle holdninger. Dette gir studenten forutsetninger for å reflektere over egen atferd og rolle i samarbeid med andre mennesker.
Kiropraktorprogrammet setter studenten i sentrum. Undervisningen bygger på en studentaktiverende og problembasert metodikk der studenten forventes å ta et aktivt ansvar for egen læring og utvikling. Ved å bruke pedagogiske metoder som oppmuntrer til selvstendighet og livslang læring, skapes et stabilt grunnlag for vitenskapelig og kritisk tenkning, noe som er avgjørende for en vellykket yrkesutøvelse.
Gjennom hele kiropraktorprogrammet finnes en strukturert progresjon som omfatter:
Progresjonen tydeliggjøres gjennom en gjennomtenkt kobling mellom nivådelte læringsmål og valg av undervisnings- og eksamensformer. Utdanningen er bygget opp rundt hovedområdet kiropraktikk og tar utgangspunkt i manuellmedisinske problemstillinger. Emnenes rekkefølge er planlagt ut fra behovet for progresjon, fordypning og integrering mellom kiropraktikk og andre fagområder, noe som gradvis øker både kompleksitet og selvstendighet.
Et sentralt prinsipp for progresjonen bygger på etablerte kunnskapstaksonomier, som strukturerer læringen i hierarkiske nivåer. Programmet er inspirert av ulike taksonomiske modeller, som Blooms reviderte taksonomi, SOLO-taksonomien og Millers pyramide. Selv om disse modellene brukes integrert og tilpasset, har Blooms taksonomi en ledende rolle der kunnskap deles inn i nivåene: fakta, forståelse, anvendelse, analyse, syntese og kritisk vurdering.
Utdanningen er utformet slik at de enkelte emnene bygger videre på tidligere tilegnet kunnskap, der teorier og ferdigheter gjentas og utdypes i ulike sammenhenger. I løpet av utdanningen, spesielt fra og med avansert nivå (6. semester), stilles det økte krav til studentenes evne til systematisk å integrere tidligere kunnskap og ferdigheter i nye kliniske situasjoner.
Programmet starter med emner som gir grunnleggende kunnskap innen fagområdene kroppens oppbygning og funksjon samt kiropraktikk. Her inngår også en introduksjon til profesjonelle og vitenskapelige kompetanser. Den virksomhetsintegrerte læringen (VIL) og den virksomhetsplasserte utdanningen (VFU) starter allerede i 2. semester og fortsetter gjennom hele programmet, med avslutning i 8. semester. Emner innen helse og sykdom går parallelt gjennom utdanningen (2.–8. semester) for å gi en bred og dyp medisinsk kompetanse.
Studenten trenes kontinuerlig i å forstå, sammenstille og anvende faktakunnskap innen manuellmedisinsk undersøkelse, behandling og rehabilitering. Fra 3. semester inngår lengre praksisperioder i den virksomhetsplasserte utdanningen, hvor det legges særlig vekt på analytisk evne ut fra en personsentrert manuellmedisinsk arbeidsmodell. For å forme en kritisk tenkende og reflektert kiropraktor, starter den vitenskapelige utdanningen allerede i 1. semester og går gjennom hele programmet, med en gradvis fordypning som kulminerer i en selvstendig masteroppgave det siste året.
Kiropraktorprogrammet benytter varierte arbeidsformer som stimulerer til studentaktivitet, utdyper læringen og fremmer samarbeid. Undervisnings- og læringsaktiviteter tilpasses kursets formål, læringsmål og innhold, med et primært fokus på problembasert læring (PBL). Eksempler på studentaktive pedagogiske metoder inkluderer omvendt undervisning (flipped classroom) og teambasert læring (TBL).
Omvendt undervisning (flipped classroom) innebærer at studentene tar del i nettbaserte forelesninger og oppgaver individuelt eller i gruppe før de samles i undervisningslokalene. Dette frigjør tid til fordypende diskusjoner, refleksjon og praktiske momenter når lærere og studenter møtes.
Teambasert læring (TBL) bygger på aktiv læring gjennom gruppediskusjoner og problemløsning. Diskusjonen er sentral og forbereder studentene på å løse komplekse problemer i sin fremtidige yrkesrolle som kiropraktor.
Utover disse metodene benyttes flere undervisnings- og læringsaktiviteter der studenten er aktiv i sin kunnskapsutvikling med støtte fra veiledere og lærere. Eksempler på dette er gruppearbeid, laboratoriearbeid, prosjektarbeid, tematiske studier og seminarer. Noe kunnskap tilegnes også selvstendig gjennom litteraturstudier, interaktive medier og nettbaserte ressurser.
Den praktiske undervisningen i programmet bygger på et problembasert perspektiv, der ferdighetstrening, praktiske øvelser og pasientkasus brukes for å skape en autentisk og meningsfull læring. Funksjonelle aspekter vektlegges, og studentenes evne til å analysere og løse pasientrelaterte problemer utvikles gjennom hele utdanningen.
Forelesninger integreres ofte med studentaktive momenter som bikubediskusjoner (samtaler i par), mentometerknapper for å øke engasjementet, samt formative vurderinger med direkte tilbakemelding gjennom digitale verktøy som Socrative og Mentimeter.
Den overordnede pedagogiske målsettingen for kiropraktorprogrammet er å gi studentene forutsetninger for å ta ansvar for egen læring, utvikle et personsentrert syn og kombinere engasjement med empati i yrkesutøvelsen. Videre skal studenten utvikle seg til et vitenskapelig og kritisk tenkende individ, både under utdanningen og i sin kommende yrkeskarriere. En kompetent kiropraktor skal føle seg trygg i sin profesjonelle rolle, være ydmyk i samarbeidet med kolleger i helsevesenet og ha gode kommunikasjonsevner overfor både pasienter og andre yrkesgrupper.
Praksisintegrert læring (VIL) er et samlebegrep for pedagogiske modeller som bygger på samhandling og integrering mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Innen kiropraktorprogrammet skjer VIL gjennom praksisstudier (VFU), studiebesøk og hospitering.
VIL/VFU er en sentral og integrert del av utdanningen og introduseres allerede i semester 2. Hoveddelen av praksisstudiet gjennomføres ved lærestedets egen pasientklinikk i løpet av semester 2–6 (bachelornivå), hvor studentene får mulighet til å anvende kunnskapene sine i et klinisk miljø. Hospitering hos yrkesaktive, autoriserte kiropraktorer skjer hvert semester for tidlig å skape en tydelig kobling mellom utdanningen og den fremtidige yrkesrollen.
I løpet av semester 7–8 (masternivå) utvides praksisstudiet med lengre hospiteringsperioder hos autoriserte kiropraktorer og andre helsepersonellgrupper innen beslektede profesjoner. Denne fordypede kontakten med yrkesutøvere i feltet gir studenten verdifull praktisk erfaring og styrker samarbeidsevnen som kreves i rollen som autorisert kiropraktor.
Vurdering og eksamen innen kiropraktorprogrammet gjennomføres systematisk i hvert emne for å sikre en rettssikker og transparent prosess. Formative vurderinger og summative eksamener kobles tydelig til læringsmål, undervisnings- og læringsaktiviteter samt eksamensform (konstruktiv sammenheng). Studentenes teoretiske kunnskaper, kliniske ferdigheter og analytiske evner vurderes løpende gjennom hele utdanningen, hvor problemorienterte problemstillinger og et helhetlig perspektiv står i sentrum.
I de teoretiske delene av utdanningen er skriftlige eksamener vanligst, men innleveringsoppgaver og gruppearbeid med både skriftlig og muntlig presentasjon forekommer også. Ofte kombineres ulike eksamensformer, for eksempel gjennom obligatoriske individuelle og gruppebaserte innleveringer som suppleres med en skriftlig eksamen. I de praktiske emnene skjer eksamen både gjennom skriftlige prøver og gjennom én eller flere praktiske delprøver der studentens kunnskap, ferdigheter og profesjonelle holdninger vurderes.
Innenfor rammen av praksisstudier (VIL/VFU) vurderes studentens kliniske ferdigheter, vurderingsevne og profesjonelle holdninger kontinuerlig gjennom delprøver og en sluttprøve hvert studieår. Eksamen fokuserer primært på å gi studenten mulighet til å vise sin evne til å håndtere autentiske pasientkasus i en klinisk kontekst. I tillegg gjennomføres pasientsimuleringer og diskusjoner av pasientkasus, samt strukturerte ferdighetstester som Objective Structured Clinical Examination (OSCE) i et simulert miljø. Vurderingen tar særlig hensyn til flere sentrale aspekter ved studentens kliniske kompetanse. Dette inkluderer pasientmøte, undersøkelsesevne og selektivitet i undersøkelsen. Videre evalueres diagnostisk evne, inkludert differensialdiagnostiske vurderinger, samt evnen til å planlegge og gjennomføre behandling, og studentens evne til å informere og motivere pasienten.
Kiropraktorens kommunikative og pedagogiske ferdigheter vurderes høyt, da de er avgjørende for å kunne tilby evidensbasert behandling av høy kvalitet. Studentens progresjon dokumenteres i en læringsmappe, der utviklingen i relasjon til programmets sentrale kompetanser følges opp og tilbakemeldes kontinuerlig gjennom hele utdanningen.
Eksamen skjer ut fra forhåndsfastsatte og for studenten tydelige vurderingskriterier. Ved stryk på en ordinær eksamen gis mulighet til ny eksamen, med totalt fem eksamensforsøk. Dersom en student har strøket ved fem eksamener, gis det ikke flere forsøk. En student som har strøket to ganger på samme eksamensdel kan be om ny sensor før neste eksamensforsøk, gjennom en skriftlig søknad til studierektor. Søknaden innvilges dersom ingen særskilte grunner taler imot det.
Ved behov for tilrettelegging for en student med dokumentert varig funksjonsnedsettelse kan sensor i samråd med studierektor fatte vedtak om å fravike emneplanens forskrifter. Læringsmål, innhold eller forventede kunnskaps- og ferdighetsnivåer kan imidlertid ikke endres, fjernes eller senkes.
I løpet av semester 6–8 gjennomfører studenten en masteroppgave som utgjør en fordypning innen hovedområdet kiropraktikk og omfatter 15 studiepoeng (tilsvarer 10 ukers fulltidsarbeid). Arbeidet kan ha en kvantitativ eller kvalitativ tilnærming og skal besvare en tydelig formulert og avgrenset problemstilling ved hjelp av en vitenskapelig relevant metode. Det selvstendige arbeidet har som mål at studenten skal utvikle evnen til selvstendig å vurdere, integrere og anvende kunnskap innen vitenskapelig metodikk. Masteroppgaven gir også innsikt i forskningsprosessen og forbereder studenten på fremtidig utviklings- og forskningsarbeid innen manuell medisin. Arbeidet veiledes av forskere eller lærere med medisinsk og/eller vitenskapelig kompetanse innen det aktuelle fagområdet. For å sikre vitenskapelig kvalitet og ivareta forskningsetiske aspekter, blir prosjektplanen vurdert og godkjent av forskningsnemnden ved lærestedet før arbeidet påbegynnes. Masteroppgaven vurderes av eksterne sensorer med minst førsteamanuensis- eller dosentkompetanse, og eksamineres gjennom en skriftlig rapport samt et muntlig forsvar under en opposisjon.
For å legge til rette for en balanse mellom idrettssatsing og studier, har studenter som er aktive på elitenivå mulighet til å søke om et individuelt tilpasset studieopplegg. Dette innebærer at obligatoriske momenter, som praksisstudier (VIL), praktiske leksjoner og eksamener, kan planlegges ut fra studentens idrettslige forpliktelser. Den individuelle studieplanen utformes i samråd med ansvarlig studierektor og krever en bekreftelse fra det aktuelle særforbundet innen Riksidrottsförbundet som dokumenterer elitesatsingen.
Utdanningsplanen ble implementert i 2025. Studenter som ønsker å gjenoppta studier etter et studieopphold, får en individuell studieplan i samråd med ansvarlig studierektor for å sikre en smidig overgang tilbake til utdanningen.
Undervisningsspråket er svensk, men noe undervisning på engelsk forekommer. Engelsk- og svenskspråklig litteratur benyttes.
Som karakterer benyttes uttrykkene ikke bestått (U) eller bestått (G). Karakterskalaen fremgår av emneplanen.
Studenten kan søke om godskriving av hele eller deler av et emne basert på tidligere gjennomført utdanning eller yrkespraksis. Søknad om godskriving sendes skriftlig til ansvarlig studierektor. Dersom søknaden om godskriving avslås helt eller delvis, skal dette begrunnes skriftlig.
Programmet har særskilte opptakskrav for enkelte emner. Opptakskravene fremgår av emneplanene. I tilfeller der kravene er knyttet til opprykk til høyere semester, er disse beskrevet i Kiropraktorakademins studiehåndbok.
Dersom studenten viser så alvorlige mangler i kunnskaper, ferdigheter eller holdninger at pasientsikkerheten eller pasientenes tillit til helsevesenet settes i fare, kan sensor med umiddelbar virkning avbryte studentens praksisstudier (VIL). I slike tilfeller skal det utarbeides en individuell handlingsplan som spesifiserer hvilke momenter og kunnskapskontroller som kreves før studenten får mulighet til en ny praksisperiode. Antall kunnskapskontroller i handlingsplanen er begrenset til to. Dersom studenten har strøket ved siste mulige eksamensforsøk, skal det ikke utarbeides noen handlingsplan.
Studier ved kiropraktorprogrammet skal foregå på like vilkår i samsvar med Kiropraktorakademins styringsdokument «Like rettigheter, plikter og muligheter».
