Naprapateksamen

Autorisasjon

Autorisasjon for naprapater i Sverige ble innført ved riksdagsbeslutning i 1994, og siden 2006 er «naprapat» en beskyttet yrkestittel. Det innebærer at naprapater er underlagt helse- og sykepleieloven, står under tilsyn av Socialstyrelsen, og at kun den som har autorisasjon, særskilt tillatelse eller gjennomgår foreskrevet praksistjeneste, kan kalle seg naprapat.

Bestemmelser om autorisasjon, enerett til yrke, beskyttet yrkestittel og beskyttet spesialistbetegnelse for naprapater finnes fra og med 1. januar 2011 i Patientsäkerhetslagen (2010:659).

I henhold til 3 kap. 7 § i Patientsäkerhetsförordningen (2010:1369) kreves det for autorisasjon som naprapat fullført naprapatutdanning på minst fire år samt ett års praksistjeneste.

Autoriserte naprapater omfattes også av en nordisk overenskomst (SÖ 1994:2) om et felles nordisk arbeidsmarked for visse helse- og sykepleiepersonell. Overenskomsten innebærer at personer med autorisasjon innen helse- og sykepleie automatisk får sin autorisasjon godkjent og dermed kan utøve yrket i de øvrige nordiske landene der yrket er regulert.

Mål for avansert nivå i henhold til universitets- og høyskoleloven

Utdanning på avansert nivå skal i hovedsak bygge på kunnskapene studentene får gjennom utdanning på grunnnivå eller tilsvarende kunnskaper. Utdanning på avansert nivå skal innebære fordypning av kunnskaper, ferdigheter og evner i forhold til utdanning på grunnnivå, og skal, utover det som gjelder for utdanning på grunnnivå:

• ytterligere utvikle studentenes evne til selvstendig å integrere og bruke kunnskap,
• utvikle studentenes evne til å håndtere komplekse fenomener, problemstillinger og situasjoner, og
• utvikle studentenes forutsetninger for yrkesutøvelse som stiller store krav til selvstendighet, eller for forsknings- og utviklingsarbeid.

Socialstyrelsens formål og retningslinjer for praktisk tjeneste for naprapater

Praktisk tjeneste skal i henhold til 3 kap 7 § i Patientsäkerhetsförordningen (2010:1369) gjennomføres over en periode som tilsvarer minst ett års fulltidstjeneste etter fullført naprapatutdanning. Tjenesten skal utføres i Sverige og under veiledning.

Formål med praktisk tjeneste

Gjennom praksisen skal naprapaten få en allsidig innsikt i organiseringen og arbeidsmåtene i den svenske helse- og omsorgstjenesten, skape forutsetninger for samarbeid med ulike personalkategorier, få kunnskap om samarbeidspartnernes behandlingsprinsipper og metoder, samt få mulighet til praktisk trening i eget yrke.

Retningslinjer for praktisk tjeneste

Praksisen skal omfatte ett års veiledet fulltidstjeneste i helse- og omsorgstjenesten og være fordelt som følger:

• minst ni måneder hos autorisert naprapat
• minst tre måneder i den offentlige helse- og omsorgstjenesten

Praktisk tjeneste kan gjennomføres ved flere klinikker eller enheter. Etter endt tjeneste skal veilederen bekrefte på Socialstyrelsens egne skjemaer at naprapaten har fullført praksistiden, samt beskrive innholdet og omfanget av denne.

Praktisk tjeneste hos autorisert naprapat innebærer at naprapaten veiledes i arbeidet av en autorisert naprapat. Den skal omfatte deler som inngår i naprapatens fagområde.

Praktisk tjeneste i den offentlige helsetjenesten innebærer at naprapaten deltar i helse- og omsorgstjenesten under veiledning av en særskilt oppnevnt veileder. Egnede virksomhetsområder er primærhelsetjeneste, ortopedi, nevrologi, revmatologi og medisinsk rehabilitering. Tjenestetiden kan fordeles likt mellom primærhelsetjeneste og sykehusbasert helsetjeneste. Det er også ønskelig at naprapaten får innsikt i psykiatrisk helsetjeneste og virksomheten ved røntgen-, fysioterapi- og ergoterapiavdelinger.

I løpet av tjenesteperioden skal naprapaten få praktisk erfaring og fordypet kunnskap om:

• helse- og omsorgstjenestens organisering
• primærhelsetjenestens arbeidsmåter og samhandling med andre helseaktører, inkludert sosialtjenesten
• informasjons-, utrednings- og behandlingsstrategier i primærhelsetjenesten
• journalføring i henhold til gjeldende lovverk
• ortopedisk virksomhet og behandlingsmetoder
• utredningsforløpet ved sykdommer i bevegelsesapparatet
• diagnostiske metoder for bevegelsesapparatet, inkludert radiologiske metoder
• differensialdiagnostiske vurderinger av sykdommer i bevegelsesapparatet
• fysioterapeuters og ergoterapeuters arbeidsmåter og behandlingsmetoder
• hjelpemiddelsentral og ortopediteknisk virksomhet

For mer informasjon og skjemaer, besøk Socialstyrelsens nettside og klikk deg videre til «Praktisk tjänstgöring för naprapater» og «Ansökan om legitimation som naprapat».

Eksamen og karriere

Etter endt utdanning er det mange naprapater som velger å åpne egen klinikk, enten alene eller sammen med andre naprapater fra studietiden. Det blir imidlertid stadig vanligere at man som naprapat starter karrieren med en ansettelse. Mulighetene for dette har økt i takt med at flere større naprapatklinikker har vokst frem de siste årene.

Naprapati er i dag en veletablert behandlingsform for plager i muskler og ledd. Behovet for naprapater er stort, ettersom nesten alle mennesker på et eller annet tidspunkt får vondt i muskler og ledd eller pådrar seg en idrettsskade – den typen plager som naprapaten er spesialist på å behandle. Samarbeid mellom naprapater og helseforetak, samt egne behandlingsavtaler for naprapater, har blitt stadig vanligere siden Socialstyrelsens beslutning om autorisasjon i 1994. Bruken av bedriftsnaprapater i næringslivet øker også for å motvirke langtidssykemeldinger. Antallet naprapater innen idretten, som alltid har vært en gruppe som gjerne søker hjelp hos naprapater, vokser stadig.

Naprapater har gjennom utdanningen sin en slik spesialisering at de kan ta et selvstendig medisinsk ansvar og oppnå langsiktige resultater med pasientgruppene som i dag koster samfunnet aller mest i form av produksjonstap og helseutgifter – pasienter med plager relatert til rygg, nakke, ledd og muskler. Dette sikrer et godt nordisk arbeidsmarked for naprapater også i fremtiden.