I likhet med andre manuellmedisinske profesjoner har osteopatien utviklet seg fra en tradisjonell bakgrunn til et moderne helsefagfelt med økende forskningsstøtte, tydeligere utdanningsstandarder og større akademisk forankring globalt.
Osteopatien ble utviklet av legen Andrew Taylor Still på 1800-tallet og har siden den gang vokst til en internasjonal helseprofesjon med over 45 000 yrkesaktive osteopater globalt, ekskludert osteopatiske leger i USA. I Europa og Australia defineres osteopati som en evidensinformert og personsentrert helseprofesjon med hovedfokus på bevegelsesapparatet og dets relasjon til helse, funksjon og livskvalitet.
Historisk ble osteopatiens grunnprinsipper formulert som en måte å beskrive menneskets iboende ressurser og samspillet mellom kropp, helse og livssammenheng. Disse prinsippene utgjør fortsatt en viktig idéhistorisk base og tolkes i dag i lys av moderne medisinsk kunnskap. De brukes primært som et etisk, humanistisk og personsentrert rammeverk for osteopatisk praksis.
Osteopater arbeider fremfor alt med det nevromuskuloskeletale systemet og hvordan disse strukturene påvirker og påvirkes av individets livssituasjon og øvrige medisinske tilstander. Den kliniske konsultasjonen omfatter funksjonsvurdering, manuelle intervensjoner, rådgivning og rehabilitering samt helsefremmende tiltak som stress- og aktivitetsveiledning. I Sverige arbeider osteopater hovedsakelig ved private klinikker, men internasjonalt finnes profesjonen også innen offentlig primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste, idrett, eldreomsorg og forskningsmiljøer.
Manuelle intervensjoner er en sentral del av osteopatisk utdanning og praksis. Disse oppsummeres internasjonalt som Osteopathic Manipulative Medicine og omfatter blant annet mobilisering, impulsbaserte teknikker, bløtvevsbehandling og mer avlastende indirekte teknikker. Formålet er å redusere smerte, forbedre funksjon, legge til rette for bevegelse og støtte individets egen restitusjon. En stor del av pasientene oppsøker hjelp for korsryggsmerter, nakkesmerter, perifer leddsmerte og andre muskelskjelettplager, men også for symptomer som oppstår i forbindelse med andre sykdomstilstander.
Den internasjonale forskningen innen osteopati har vokst betydelig de siste tiårene. Studiene omfatter både osteopatisk manuell medisin som enkeltstående intervensjon og osteopati i multimodale behandlingskontekster. På et overordnet plan beveger forskningen seg mot å bedre forstå mekanismene bak manuell behandling, pasienters opplevelser, relasjonelle faktorer i behandlingsmøtet og hvordan osteopatisk behandling kan integreres i bredere rehabiliteringsmodeller.
Osteopati er regulert som autorisert yrke i samtlige nordiske land utenom Sverige. At osteopati ennå ikke er et autorisert yrke i Sverige påvirker tilgjengelighet, henvisningsveier og forutsetninger for tverrfaglig samarbeid. Arbeidet for autorisasjon er derfor en prioritert sak for profesjonen nasjonalt.
