Denne uken har Kvällsposten skrevet om en pasient som ble rammet av slag etter naprapatbehandling. Ifølge opplysninger skal pasienten ha blitt syk cirka fire uker etter behandlingen. Pasienten meldte hendelsen til Inspektionen för Vård och Omsorg (IVO), som har ansvar for tilsyn med helse- og omsorgstjenesten.
IVO konstaterte at man ikke kunne knytte sykdomstilstanden til behandlingen, men at den behandlende naprapaten hadde sviktet i å informere om risikoene som potensielt kan assosieres med manipulasjonsbehandling.
Det viktigste når det gjelder behandlingskomplikasjoner er naturligvis at det går bra med pasienten. I det aktuelle tilfellet er det også viktig å se på det IVO konstaterte, det vil si at man IKKE kunne finne en sammenheng mellom manipulasjonsbehandlingen og sykdomsutbruddet (slag), men at man DERIMOT fant mangler ved det informerte samtykket.
Å informere pasienten om eventuelle risikoer ved helsehjelp, og be om pasientens samtykke, er et ansvar som alle autoriserte terapeuter har, uavhengig av om man velger å gjøre dette skriftlig eller muntlig. Naprapathögskolan som utdanningsinstitusjon mener at det tydeligste for både pasienter og behandlende terapeut – i dette tilfellet høyskolens studenter – er at dette skjer skriftlig ved at pasienten signerer et dokument som deretter legges ved pasientjournalen.
Naprapathögskolan konkluderte slik i 2016.«Ut fra forskningen og kunnskapen som finnes i dag, kan det ikke bevises at det foreligger en årsakssammenheng mellom denne behandlingsmetoden og risiko for karskade, men det kan heller ikke utelukkes at en slik sammenheng finnes.
Gitt gjeldende evidensgrunnlag foreslås det videre at behandlingsteknikken ikke bør baseres på at studenter øver på studenter (risiko-nytte-aspekter). Risikoen, i den grad en slik foreligger, er sannsynligvis svært liten, men må veies mot dokumentert nytte og anvendelse av føre-var-prinsippet. Dessuten finnes det ingen sikker måte å klinisk utelukke enkelte risikopasienter på. Før videre forskning kan fastslå eller utelukke om en årsakssammenheng foreligger og/eller vise til en klar nytte som eventuelt oppveier en potensiell risiko, skal manipulasjon av halsryggraden, uten behandlingsindikasjon, ikke utføres på student av student eller lærer. Dette innebærer at beslutningen kan komme til å endres dersom nye forskningsresultater gir grunnlag for det.»
Svenska naprapatförbundet (SNF) har skrevet følgende i et nyhetsbrev til samtlige medlemmer i forbindelse med det aktuelle pasienttilfellet.«Hva vet vi så når det gjelder manipulasjon av halsryggraden og alvorlige behandlingskomplikasjoner? Vi vet at det finnes en statistisk sammenheng mellom nakkemanipulasjon og kardisseksjoner i området. Det gjør det også mellom en rekke andre faktorer som høyt blodtrykk, migrene, enkelte sykdommer, ung alder, osv. Dessverre er det svært vanskelig å forske på dette området med sikte på å avklare risikoene, så det finnes i dag ikke noe vitenskapelig belegg for at nakkemanipulasjon skulle kunne forårsake en slik skade, men heller ikke for at det ikke kan gjøre det.
Det er i denne sammenhengen viktig å forstå forskjellen på en sammenheng der man etter en kardisseksjon kan se at det har forekommet manipulasjonsbehandling i nær tid før skaden oppstod, og en direkte årsak der manipulasjon de facto har forårsaket kardisseksjon. Det finnes altså et vitenskapelig grunnlag for det førstnevnte, ikke for det sistnevnte. Slag forårsaket av karskade er uvanlig, ca. 3–4 tilfeller per år per 100 000 personer, og årsakene til karskaden kan være mange. En av disse årsakene kan teoretisk sett være nakkemanipulasjon, men som sagt vet vi ikke om det er slik.
Det er imidlertid svært viktig å være klar over at vanlige symptomer ved en karskade i nakkeområdet er smerter i nakke og hode, noe som kan være årsaken til at pasienten søker hjelp, og at manipulasjon brukes som behandlingsverktøy. I et slikt tilfelle kan det altså være slik at en karskade allerede foreligger når pasienten søker hjelp. Det faktum at det finnes, om enn sjeldne, tilfeller beskrevet der man mistenker at nakkemanipulasjon kan ha forårsaket eller forverret en karskade i nakken, gjør at vi skal være svært grundige når vi tar imot, undersøker og behandler pasienter med symptomene som er nevnt ovenfor.
Som autoriserte terapeuter som arbeider med manipulasjon som verktøy, skal vi naturligvis kjenne til disse sammenhengene og alltid sette pasientens sikkerhet i sentrum, der nytten av behandlingen man planlegger skal veies mot eventuelle risikoer.»