Studier har vist at en naprapat kan være et godt alternativ til en ortoped for visse plager. Muligheten til å få denne typen behandling avhenger av om pasientens helseforetak har en slik avtale. At bostedet påvirker menneskers muligheter til ulike rehabiliteringstiltak er ikke bra. Derfor bør helseforetakene i større grad tilby flere anerkjente behandlingsmetoder enn de konvensjonelle. Menneskers muligheter til effektiv rehabilitering er avgjørende for deres mulighet til å komme tilbake i arbeidslivet.
Rehabilitering eller forebyggende behandling er i dag en skattefri personalfordel. Det bidrar til at mange yrkesaktive kan få tilgang til effektiv behandling via arbeidsgiveren sin, uten å måtte betale høye avgifter. For et par år siden klassifiserte Skatteverket naprapatbehandling som privat helsehjelp, noe som har bidratt til at stadig flere arbeidsgivere tilbyr dette som en gode til de ansatte. Disse initiativene fra bedriftenes side er gledelige. Samfunnet vårt trenger større fleksibilitet når det gjelder rehabiliteringstiltak og forebyggende behandling.
Det er imidlertid ikke rimelig å anta at behovet for for eksempel naprapatbehandling bare finnes hos den yrkesaktive befolkningen. Når du står langt fra arbeidsmarkedet, er slike tiltak viktige for å øke mulighetene for å komme tilbake i jobb. Av de cirka 1,5 millioner naprapatbehandlingene som utføres hvert år i Sverige, er bare nærmere 2–3 prosent offentlig finansiert. Her er det rom for forbedring av systemet, og helseforetakene må se på hvordan også disse pasientene kan få tilgang til denne typen behandling.
Utover den positive effekten for pasientene i form av økte behandlingsmuligheter, kan også helseforetakene dra nytte av et økt tilbud av alternative behandlingsmetoder. Mange pasienter må vente lenge i kø, og når de endelig får time hos ortoped, blir ingen behandling utført. Samtidig må pasienter med mer alvorlige problemer vente unødvendig lenge. En studie fra Blekinge Kompetenscentrum viser at en naprapat kan være like effektiv som en ortoped for visse pasienter. Det gir igjen en avlastning for helseforetakene og forkorter dermed ventetidene til ortoped for andre pasienter. De samfunnsøkonomiske effektene av at pasienter slipper å stå lenge i kø for behandling er betydelige. Gevinsten for den enkelte ved å få rask hjelp bør heller ikke undervurderes.
Å tilby mennesker adekvat helsehjelp og muligheter for rask rehabilitering er en viktig og utfordrende oppgave for helseforetakene. De lovende resultatene fra studien i Blekinge åpner for muligheten for at en stor andel av korttids- og langtidssykmeldte i Sverige raskere kunne ha returnert til arbeidslivet. Men da er det avgjørende at de i større grad tilbys anerkjente behandlingsformer som naprapati som et supplement til den ordinære helsetjenesten. Gevinstene for samfunnet og for den enkelte er store, og jeg ønsker et slikt initiativ fra de ansvarlige i helseforetaket velkommen.
Marta Obminska
Stortingsrepresentant for Uppsala län (M)