Programmene er bygd opp etter en 3+1-modell, med tre års grunnutdanning etterfulgt av ett års profesjonsspesifikk spesialisering på nivå tilsvarende andre syklus.
1.–3. studieår gir et omfattende akademisk og profesjonelt grunnlag som er felles for de tre studieprogrammene, mens det fjerde året bygger videre på dette grunnlaget gjennom avanserte studier og profesjonsspesifikk fordypning.
Studieprogrammet er bygd opp rundt tre integrerte fagområder som går gjennom hele utdanningen.
Fagområdet innleder programmet og omfatter studier av menneskekroppens anatomiske struktur og fysiologiske funksjoner. Grunnleggende anatomisk kunnskap er et sentralt fundament for hovedfaget manuell medisin og for programmets medisinske komponenter.
Dette fagområdet omfatter integrerte studier av helse og sykdom på tvers av ulike organsystemer, med vekt på innhold som er relevant for manuell medisin. Studiene fokuserer på forekomst, risikofaktorer, symptomer, diagnostiske prosesser, behandlingsprinsipper og forebyggende helsetiltak.
Manuell medisin er programmets hovedfag og utgjør den største delen av det. Undervisningen omfatter deler som tar for seg manuelle undersøkelses- og behandlingsteknikker som palpasjon, bløtvevsteknikker, tøying, mobilisering og manipulasjon.
I tillegg til de felles læringsmålene har hver utdanning egne mål. Her ser du dem side om side.
Etter fullført og bestått naprapatutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått naprapatutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått naprapatutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått kiropraktorutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått kiropraktorutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått kiropraktorutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått osteopatutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått osteopatutdanning skal studenten kunne:
Etter fullført og bestått osteopatutdanning skal studenten kunne:
Utdanningen er bygd opp rundt fem kompetanseområder. Velg et område og følg hvordan det utdypes år for år – fra det felles grunnlaget til profesjonsfordypningen i det fjerde året.
Medisinsk kompetanse omfatter de biomedisinske og klinisk-medisinske kunnskapene som kreves for trygg vurdering og håndtering innen manuell medisin.
Helsefremmende kompetanse omfatter kunnskapene, ferdighetene og holdningene som kreves for å fremme helse, forebygge sykdom og støtte bærekraftig helseatferd på individ- og befolkningsnivå.
Vitenskapelig kompetanse omfatter kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å forstå, kritisk vurdere, anvende og bidra til vitenskapelig kunnskapsutvikling innen manuell medisin.
Profesjonell kompetanse er et gjennomgående kompetanseområde i utdanningen og omfatter utviklingen av yrkesidentitet, profesjonelt skjønn, kommunikasjon, etisk og juridisk ansvar, pasientsikkerhet og samhandling i helsetjenesten.
Klinisk kompetanse er et integrerende kompetanseområde der kunnskaper, ferdigheter og profesjonelt skjønn fra utdanningens ulike deler anvendes i pasientarbeid og andre kliniske sammenhenger.
Studiene omfatter grunnleggende biomedisinske fag med vekt på menneskekroppens struktur og funksjon. Innholdet omfatter anatomi, embryologi, nevroanatomi og bevegelsesapparatet samt funksjonell anatomi, biomekanikk, fysiologi, homøostase og reguleringsmekanismer. Anvendt fysiologi, ernæring, mikrobiologi og infeksjonssykdommer bidrar til en bred forståelse av kroppens normale funksjoner og faktorer som påvirker helse.
Studenten utvikler evnen til å relatere anatomisk struktur til funksjon og bevegelse og til å forstå fysiologiske prosesser fra celle- og vevsnivå til integrerte organsystemer. Biomedisinsk kunnskap begynner også å anvendes i klinisk relevante sammenhenger, blant annet gjennom en innføring i infeksjoner, smittevern, differensialdiagnostiske vurderinger og behov for videre medisinsk vurdering. Dette gir et grunnlag for videre studier i patofysiologi, helse og sykdom og klinisk vurdering.
Studiene i helse og sykdom utdypes og omfatter generell og organspesifikk patologi, smertefysiologi og smertemekanismer, nevrologi, psykiatri og farmakologi. Innholdet omfatter også ortopedi, revmatologi, bildediagnostikk og medisinske tilstander i hode- og halsregionen, sanseorganene og huden.
Studenten utvikler evnen til å integrere medisinsk kunnskap med anamnese, klinisk undersøkelse, laboratorieundersøkelser og bildediagnostikk. Kompetansen omfatter differensialdiagnostisk resonnement, identifisering av kliniske faresignaler og risikofaktorer samt vurdering av indikasjoner og kontraindikasjoner for manuellmedisinsk behandling. Studenten utvikler også evnen til å identifisere tilstander som krever videre utredning, henvisning eller akutt medisinsk behandling, og til å ta hensyn til biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i den medisinske vurderingen.
Studiene preges av økt integrering mellom tidligere ervervet medisinsk kunnskap, manuell medisin og klinisk praksis. Innholdet omfatter anvendelse av biomedisinsk, patofysiologisk og diagnostisk kunnskap ved et bredere og mer komplekst spekter av nevromuskuloskeletale tilstander og smerteproblematikk. Prognostiske faktorer, risikofaktorer og klinisk usikkerhet får gradvis større betydning.
Studenten utvikler evnen til å integrere anamnese, undersøkelsesfunn og relevante kontekstuelle faktorer i en helhetlig klinisk vurdering. Kompetansen omfatter å skille mellom tilstander som egner seg for manuellmedisinsk behandling og tilstander som krever videre utredning eller henvisning, samt å ta trygge og velbegrunnede beslutninger om undersøkelse, behandling, rehabilitering og tverrprofesjonelt samarbeid.
Studiene fokuserer på inngående medisinsk forståelse av nevromuskuloskeletale smertetilstander, skader og funksjonsnedsettelser i naprapatisk yrkesutøvelse. Det legges særlig vekt på samspillet mellom smertefysiologi, nevrodynamikk, leddmekanikk, biomekanisk belastning og vevets tilpasnings- og tilhelingsprosesser, med relevans for både akutte og langvarige tilstander.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å integrere medisinsk kunnskap med kliniske funn og differensialdiagnostiske vurderinger ved komplekse pasientpresentasjoner. Kompetansen omfatter å vurdere risikofaktorer, identifisere behov for videre medisinsk utredning eller henvisning og ta pasientsikre beslutninger innenfor rammen av naprapatisk diagnostikk, behandling og rehabilitering.
Studiene fokuserer på inngående medisinsk forståelse av komplekse ryggrelaterte og nevromuskuloskeletale tilstander. Det legges særlig vekt på sammenhengen mellom biomekanikk, nevrodynamikk, smertefysiologi og psykologiske faktorer, og på integrering av nevrologisk undersøkelse, bildediagnostikk og andre relevante medisinske undersøkelsesmetoder.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å analysere og vurdere komplekse kliniske presentasjoner, håndtere diagnostisk usikkerhet og gjøre velbegrunnede differensialdiagnostiske vurderinger. Kompetansen omfatter å identifisere tilstander som kan håndteres i kiropraktisk virksomhet, og tilstander som krever ytterligere utredning, henvisning eller tverrprofesjonell samhandling, med særlig vekt på pasientsikkerhet og et primærhelsetjenesteperspektiv.
Studiene fokuserer på inngående medisinsk forståelse av komplekse, multifaktorielle og langvarige helsetilstander i osteopatisk yrkesutøvelse. Det legges særlig vekt på integrering av biomedisinsk, nevromuskuloskeletal og biopsykososial kunnskap og på forståelsen av hvordan multimorbiditet, individuelle forutsetninger og kontekstuelle faktorer påvirker pasientens helse og kliniske presentasjon.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å sammenstille medisinsk informasjon, kliniske funn og relevante diagnostiske undersøkelser i en helhetlig og personsentrert vurdering. Kompetansen omfatter å håndtere medisinsk og diagnostisk usikkerhet, identifisere grensene for osteopatisk behandling og vurdere behovet for videre utredning, henvisning og tverrprofesjonell samhandling.
Studiene omfatter grunnleggende kunnskap om fysisk aktivitet, treningsfysiologi, ernæring, restitusjon og andre faktorer som påvirker helse, funksjon og fysisk kapasitet. Innholdet omfatter også grunnleggende prinsipper for treningsplanlegging, skadeforebygging og sammenhengen mellom levevaner, fysisk aktivitet og helse.
Studenten utvikler evnen til å utforme enkle og individuelt tilpassede treningsprogrammer og til å gi grunnleggende veiledning om fysisk aktivitet og helse. Kompetansen omfatter også en begynnende forståelse av hvordan motivasjon, medvirkning og psykososiale faktorer kan påvirke helserelatert atferd og utfall.
Studiene omfatter en mer inngående anvendelse av helsefremmende og forebyggende arbeid i forbindelse med pasientvurdering, behandling og rehabilitering. Innholdet omfatter treningsforskrivning, funksjonsanalyse, skadeforebygging, pasientopplæring samt motiverende intervju og andre personsentrerte kommunikasjonsstrategier.
Studenten utvikler evnen til å identifisere påvirkbare risikofaktorer og integrere forebyggende tiltak i individuelt tilpasset pasientbehandling. Kompetansen omfatter også å ta hensyn til biopsykososiale og kontekstuelle faktorer som kan påvirke helse, restitusjon, medvirkning og etterlevelse, og å støtte pasienten i å endre helserelatert atferd.
Studiene preges av økt integrering mellom helsefremmende arbeid, klinisk behandling, rehabilitering og langsiktig pasientoppfølging. Innholdet omfatter prognostiske og påvirkbare faktorer, egenomsorg, forebyggende strategier, atferdsendring og psykososiale faktorers betydning for restitusjon.
Studenten utvikler evnen til å integrere helsefremmende og forebyggende strategier i individuelt tilpassede behandlings- og rehabiliteringsplaner. Kompetansen omfatter å støtte pasientens egenomsorg og medvirkning, anvende motivasjonsfremmende tilnærminger og ta hensyn til faktorer som påvirker både den enkeltes helse og muligheten for langsiktig bærekraftig helseatferd.
Studiene fokuserer på avansert anvendelse av helsefremmende og forebyggende strategier i naprapatisk yrkesutøvelse. Innholdet omfatter fysisk aktivitet, belastningstilpasning, skadeforebygging, rehabilitering og langsiktig funksjonsforbedring, med hensyn til den enkeltes fysiske forutsetninger, levevaner og psykososiale situasjon.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å utforme og integrere individuelt tilpassede tiltak som fremmer bærekraftig bevegelsesfunksjon, egenomsorg og retur til aktivitet og arbeid. Kompetansen omfatter også å identifisere påvirkbare risikofaktorer og anvende forebyggende og helsefremmende strategier i et bredere folkehelseperspektiv.
Studiene fokuserer på helsefremmende og forebyggende tiltak i kiropraktisk yrkesutøvelse, med særlig relevans for ryggens funksjon og nevromuskuloskeletal helse. Innholdet omfatter fysisk aktivitet, rehabilitering, pasientopplæring og egenomsorg, samt hvordan livsløpsrelaterte, sosioøkonomiske og atferdsmessige faktorer påvirker helse, funksjon og tilgang til helsetjenester.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å integrere forebyggende og helsefremmende strategier i håndteringen av komplekse pasientforløp. Kompetansen omfatter å støtte pasientens medvirkning og langsiktige egenomsorg samt å anvende helsefremmende tiltak på individ- og befolkningsnivå i samarbeid med andre helseprofesjoner.
Studiene fokuserer på integrering av helsefremmende og forebyggende tiltak i osteopatisk yrkesutøvelse. Det legges særlig vekt på hvordan biologiske, psykologiske, sosiale og kontekstuelle faktorer samvirker og påvirker helse, restitusjon og langsiktig funksjon gjennom livets ulike faser.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å integrere helsefremmende strategier i personsentrerte og multimodale behandlingstiltak. Kompetansen omfatter å støtte pasientens medvirkning, egenomsorg og bærekraftig helseatferd samt å tilpasse tiltakene etter individuelle behov, multimorbiditet og langvarige helsetilstander.
Studiene gir en innføring i vitenskapsteori, vitenskapelig metode, forskningsprosessen og grunnleggende informasjonssøking. Innholdet omfatter ulike typer vitenskapelig litteratur, evidensnivåer og prinsipper for evidensinformert yrkesutøvelse innen manuell medisin.
Studenten utvikler evnen til å identifisere og tolke vitenskapelig litteratur, reflektere over forskningsetiske spørsmål og forstå hvordan vitenskapelig evidens, klinisk ekspertise og pasientperspektivet sammen bidrar til profesjonelle beslutninger.
Studiene utdyper den vitenskapelige kompetansen gjennom epidemiologi, kritisk vurdering, forskningsmetode og studiedesign. Innholdet omfatter epidemiologiske begreper og mål, vanlige studiedesign og vurdering av metodiske styrker, begrensninger og mulige feilkilder.
Studenten utvikler evnen til systematisk å søke etter, kritisk vurdere og anvende vitenskapelig evidens knyttet til kliniske og profesjonsrelaterte problemstillinger. Progresjonen forbereder studenten på å formulere forskningsspørsmål og velge egnede metodiske tilnærminger til senere vitenskapelige arbeider.
Studiene omfatter et vitenskapelig arbeid innen manuell medisin på 15 poeng, der medisinsk statistikk, prosjektplanlegging, litteratursøk, kritisk vurdering og vitenskapelig rapportering integreres. Arbeidet gjennomføres som en litteraturoversikt med innslag av systematisk oversikt og behandler et avgrenset forskningsspørsmål med vitenskapelig begrunnet metode.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å planlegge og gjennomføre et vitenskapelig arbeid, kritisk vurdere og sammenstille litteratur, tolke resultater og diskutere deres relevans og begrensninger. Arbeidet vurderes gjennom en skriftlig vitenskapelig rapport og en muntlig posterpresentasjon og forbereder til mer avansert vitenskapelig arbeid i 4. studieår.
Studiene omfatter fordypning i vitenskapelig metode og en selvstendig avsluttende oppgave på 15 poeng i naprapati, på nivå tilsvarende andre syklus. Det legges særlig vekt på kritisk vurdering av vitenskapelig evidens som er relevant for naprapatisk diagnostikk, manuell behandling, rehabilitering og forebygging.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å formulere og undersøke profesjonsrelevante forskningsspørsmål, velge og begrunne vitenskapelige metoder samt analysere, tolke og kritisk diskutere resultater. Kompetansen omfatter også forskningsetiske vurderinger, vitenskapelig kommunikasjon og evnen til å identifisere behov for videre kunnskaps- og metodeutvikling innen naprapati.
Studiene omfatter fordypning i vitenskapelig metode og en selvstendig avsluttende oppgave på 15 poeng i kiropraktikk, på nivå tilsvarende andre syklus. Vitenskapelige problemstillinger behandles med særlig relevans for kiropraktisk diagnostikk, ryggrelaterte og nevromuskuloskeletale tilstander samt evidensinformert behandling og rehabilitering.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å planlegge og gjennomføre vitenskapelig arbeid, kritisk vurdere forskningsmetoder og resultater og bedømme den kliniske relevansen og begrensningene ved vitenskapelige konklusjoner. Kompetansen omfatter forskningsetikk, vitenskapelig kommunikasjon og en kritisk holdning til kunnskapsutviklingen innen kiropraktikk.
Studiene omfatter fordypning i vitenskapelig metode og en selvstendig avsluttende oppgave på 15 poeng i osteopati, på nivå tilsvarende andre syklus. Det legges særlig vekt på kritisk vurdering av vitenskapelig evidens innen osteopatisk manuell medisin, personsentrert behandling og multimodale behandlingsstrategier.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å formulere og undersøke profesjonsrelevante forskningsspørsmål, anvende vitenskapelige metoder og kritisk analysere resultater ut fra kliniske og kontekstuelle perspektiver. Kompetansen omfatter også forskningsetikk, vitenskapelig kommunikasjon og evnen til å vurdere hvordan forskningsresultater kan bidra til evidensinformert osteopatisk yrkesutøvelse.
Studiene gir en innføring i grunnlaget for profesjonell yrkesutøvelse med vekt på etikk, kommunikasjon, evidensinformert praksis og profesjonelt ansvar. Innholdet omfatter kommunikasjon i helsetjenesten og refleksjon over den nye yrkesrollen.
Studenten utvikler grunnleggende selvinnsikt og forståelse for profesjonelt ansvar i møte med pasienter, med særlig oppmerksomhet på fysisk kontakt, taushetsplikt, kommunikasjon og maktbalansen i den terapeutiske relasjonen. Gjennom refleksjon og tilbakemeldinger utvikles evnen til å identifisere egne læringsbehov og ta ansvar for videre profesjonell utvikling.
Studiene utdyper den profesjonelle kompetansen gjennom atferdsmessige og psykososiale perspektiver og økt anvendelse i autentiske pasientmøter. Innholdet omfatter personsentrert kommunikasjon, aktiv lytting, terapeutisk allianse, pasientmedvirkning, felles beslutningstaking og motivasjonsfremmende tilnærminger i forbindelse med vurdering, behandling og rehabilitering.
Studenten utvikler evnen til å anvende etiske prinsipper, profesjonell kommunikasjon og en reflekterende tilnærming i veiledet pasientbehandling. Det legges økt vekt på dokumentasjon, taushetsplikt, personvern, likeverdige helsetjenester, pasientsikkerhet og profesjonelt skjønn.
Studiene utvider det profesjonelle perspektivet fra det individuelle pasientmøtet til helsetjenestens organisatoriske og samfunnsmessige sammenheng. Innholdet omfatter helsesystemets organisering, lov- og regelverk, pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring, helseøkonomi og ledelse samt profesjonens ansvar i helsetjenesten.
Studenten utvikler evnen til å utøve profesjonelt ansvar i en bredere helsetjenestesammenheng, med særlig vekt på dokumentasjon, likeverdige helsetjenester, tverrprofesjonell samhandling og pasientsikkerhet. Gjennom en dypere forståelse av organisatoriske strukturer, profesjonelle relasjoner og ansvar overfor pasienter, kolleger og samfunn styrkes evnen til selvstendig skjønn og et mer avansert profesjonelt ansvar.
Studiene fokuserer på å utdype naprapatens profesjonelle rolle, ansvar og yrkesidentitet med tanke på selvstendig yrkesutøvelse. Innholdet omfatter etisk og juridisk ansvar, pasientautonomi, informert samtykke, pasientsikkerhet, profesjonell kommunikasjon og spørsmål om likeverdige helsetjenester, mangfold og inkludering.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å gjøre etiske og profesjonelle vurderinger, kritisk reflektere over naprapatens kompetanseområde og identifisere behov for tverrprofesjonell samhandling. Kompetansen omfatter også ansvar for kvalitetssikring, bærekraftig yrkesutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling.
Studiene fokuserer på å utdype kiropraktorens profesjonelle rolle og ansvar i moderne helsetjeneste. Innholdet omfatter etisk beslutningstaking, pasientautonomi, informert samtykke, klinisk dokumentasjon, pasientsikkerhet og profesjonelt ansvar, med særlig relevans for kiropraktisk virksomhet og samhandling i primærhelsetjenesten.
Studenten utvikler evnen til kritisk å vurdere sitt eget kompetanseområde, ta velbegrunnede profesjonelle beslutninger og identifisere situasjoner som krever samhandling eller henvisning. Det legges særlig vekt på likeverdige helsetjenester, kvalitetsutvikling, tverrprofesjonelt samarbeid og ansvar for videre profesjonell kompetanseutvikling.
Studiene fokuserer på å utdype osteopatens profesjonelle rolle, ansvar og yrkesidentitet i en personsentrert og samhandlende helsetjenestekontekst. Innholdet omfatter etisk og juridisk ansvar, pasientautonomi, informert samtykke ved undersøkelse og manuell behandling, profesjonelle grenser, pasientsikkerhet og relevante profesjonsstandarder.
Studenten utvikler evnen til selvstendig å gjøre profesjonelle vurderinger med særlig hensyn til den terapeutiske relasjonen, pasientens individuelle forutsetninger og behovet for felles beslutningstaking. Kompetansen omfatter kritisk refleksjon over osteopatens rolle og kompetansegrenser, tverrprofesjonell samhandling samt ansvar for kvalitetssikring, videre profesjonell utvikling og livslang læring.
Studiene omfatter grunnleggende kliniske undersøkelses- og behandlingsferdigheter og tidlig kontakt med pasientbehandling. Innholdet omfatter pasientmøtet og kommunikasjon, anamneseopptak, klinisk undersøkelse, palpasjon og funksjonsvurdering samt en innføring i manuelle og treningsbaserte behandlingstiltak. Et personsentrert, biopsykososialt og evidensinformert perspektiv introduseres sammen med grunnleggende prinsipper for klinisk resonnement, pasientsikkerhet, smittevern, dokumentasjon og profesjonell atferd.
Studenten utvikler evnen til å forene teoretisk kunnskap med praktiske ferdigheter gjennom simulerte kliniske situasjoner, strukturert ferdighetstrening og veiledede pasientmøter. Gjennom observasjon, praktisk trening og tilbakemeldinger utvikles kompetansen fra introduksjon og assistert gjennomføring til å utføre grunnleggende kliniske aktiviteter under direkte veiledning, dokumentere funn og være oppmerksom på situasjoner som krever videre vurdering.
VIL-delene i 1. studieår utgjør 4,5 poeng, tilsvarende 120 timer læring.
Studiene innebærer en mer integrert anvendelse av klinisk undersøkelse, diagnostisk resonnement, behandling og rehabilitering. Den kliniske undersøkelsen blir mer systematisk og regionalt rettet, med økt vekt på tolkning av funn, differensialdiagnostiske vurderinger og vurdering av indikasjoner, kontraindikasjoner og kliniske faresignaler. Innholdet omfatter utvidet trening i manuelle teknikker, treningsbasert rehabilitering, pasientopplæring og personsentrert kommunikasjon.
Studenten utvikler evnen til å integrere anamnese, undersøkelse, klinisk resonnement og behandlingsplanlegging i sammenhengende pasientkonsultasjoner. Gjennom klinisk ferdighetstrening og veiledet pasientbehandling utvikles kompetansen til å planlegge, gjennomføre, dokumentere og følge opp pasientbehandling og tilpasse tiltak etter kliniske funn og pasientens behov. Strukturerte tilbakemeldinger og kompetansevurdering støtter en gradvis økende selvstendighet, med særlig vekt på pasientsikkerhet, pasientmedvirkning og evidensinformerte beslutninger.
VIL-delene i 2. studieår utgjør 9 poeng, tilsvarende 240 timer læring.
Studiene omfatter vurdering og håndtering av et bredere og mer komplekst spekter av nevromuskuloskeletale tilstander og smerteproblematikk. Medisinsk, vitenskapelig og kontekstuell informasjon integreres i klinisk resonnement, differensialdiagnostikk, behandlings- og rehabiliteringsplanlegging og prognostisk vurdering. Det legges økt vekt på multifaktorielle tilstander, langvarige smerter, multimorbiditet, pasientsikkerhet, henvisning, tverrprofesjonelt samarbeid og kontinuitet i behandlingen.
Studenten utvikler evnen til med økende selvstendighet å gjennomføre kliniske vurderinger og under veiledning ta større ansvar for sammenhengende pasientbehandling. Kompetansen omfatter å integrere biologiske, psykologiske, sosiale og helsefremmende perspektiver, tilpasse og evaluere behandlingstiltak og håndtere diagnostisk usikkerhet og behov for videre behandling. Gjennom varierte pasientmøter, strukturert kompetansevurdering og refleksjon utvikles klinisk skjønn, evidensinformerte beslutninger og profesjonelt ansvar.
VIL-delene i 3. studieår utgjør 9 poeng, tilsvarende 240 timer læring.
Studiene fokuserer på avansert klinisk anvendelse av naprapatisk diagnostikk, manuell behandling og rehabilitering ved komplekse og tilbakevendende nevromuskuloskeletale smerte- og funksjonstilstander. Det legges særlig vekt på funksjonell undersøkelse, belastningsanalyse, klinisk resonnement og individuelt tilpassede behandlings- og rehabiliteringsstrategier.
Studenten utvikler evnen til med høy grad av selvstendighet å gjennomføre sammenhengende pasientvurderinger, utforme og evaluere behandlingsplaner og tilpasse kliniske tiltak til pasientens funksjonelle forutsetninger og mål. Gjennom utvidet arbeidsintegrert læring (VIL) og veiledet klinisk virksomhet befestes kompetansen innen pasientsikkerhet, profesjonelt skjønn, tverrprofesjonell samhandling og forberedelse til selvstendig naprapatisk yrkesutøvelse.
Studiene fokuserer på avansert klinisk vurdering og håndtering av komplekse ryggrelaterte og nevromuskuloskeletale tilstander. Innholdet omfatter utdypet klinisk og differensialdiagnostisk resonnement, nevrologisk vurdering, tolkning av relevante diagnostiske undersøkelser, kiropraktiske behandlingsmetoder, rehabilitering og pasientsikkerhet.
Studenten utvikler evnen til med høy grad av selvstendighet å gjennomføre omfattende pasientvurderinger, utforme individuelle behandlingsplaner og ta velbegrunnede kliniske beslutninger i komplekse situasjoner. Gjennom utvidet arbeidsintegrert læring (VIL) og veiledet klinisk virksomhet befestes kompetansen innen profesjonelt skjønn, vurdering av henvisninger, kontinuitet i pasientbehandlingen og samhandling med andre helseprofesjoner.
Studiene fokuserer på avansert klinisk integrering av osteopatisk manuell medisin i personsentrert og multimodal behandling. Det legges særlig vekt på klinisk resonnement og håndtering av komplekse, multifaktorielle og langvarige tilstander, der multimorbiditet, terapeutisk allianse og individuelle forutsetninger har betydning for vurdering og behandlingsvalg.
Studenten utvikler evnen til med høy grad av selvstendighet å gjennomføre sammenhengende pasientvurderinger, integrere osteopatiske undersøkelses- og behandlingsmetoder og utforme og følge opp individuelt tilpassede behandlingstiltak. Gjennom utvidet arbeidsintegrert læring (VIL) og veiledet klinisk virksomhet befestes kompetansen innen pasientsikkerhet, felles beslutningstaking, profesjonelt skjønn og samhandling i bredere helsetjenestesammenhenger.
Den kliniske utdanningen (VIL/VFU) starter allerede i andre semester og foregår under veiledning ved NIMM Klinikk ved Odenplan i Stockholm. Studentklinikken er den største i sitt slag, med 47 behandlingsrom og rundt 30 000 behandlinger per år.
Arbeidsintegrert læring (VIL) utgjør 36 poeng, tilsvarende 960 timer, og starter i semester 2.
Praksisbasert utdanning (VFU) viser spesifikt til veiledet klinisk utdanning i autentiske praksismiljøer og gjennomføres hovedsakelig som klinisk utdanning ved NIMM Klinikk. VIL/VFU starter i semester 2 og fortsetter til og med semester 8.
Parallelt med den klinikkbaserte læringen inngår veiledet hospitering hos yrkesaktive autoriserte behandlere og annet relevant helsepersonell gjennom hele programmet.
Det kliniske ansvaret utvikles fra observasjon og assistert utførelse til en stadig mer selvstendig pasientbehandling innenfor rammen av en hensiktsmessig veiledet klinisk virksomhet.
Entrustable Professional Activities (EPA) er sentrale profesjonelle aktiviteter som studenten gradvis får tillit til å utføre mer selvstendig. De synliggjør hvordan kompetansene integreres og anvendes med gradvis økende grad av selvstendighet.
Undervisningen er studentsentrert og problembasert, med gradvis økende ansvar for egen læring.
En læringsmetode basert på autentiske, komplekse problemer som utforskes i fellesskap i små grupper. Læringen omfatter problemanalyse, selvstudium og syntese.
I TBL arbeider studentene i faste team og deltar i individuell forberedelse, tester av forberedelsen og lærerledede gruppediskusjoner med vekt på å anvende innholdet i emnet.
Omvendt klasserom (flipped classroom) innebærer at studentene tar del i nettbaserte forelesninger, forberedende materiell og oppgaver individuelt eller i grupper før planlagte undervisningsøkter.
Lærerledet trening i spesifikke praktiske eller kliniske ferdigheter utenfor direkte VIL/VFU-miljøer.
Studenten forventes å utvide sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen ulike fagområder.
Læringsaktiviteter og situasjoner øker i kompleksitet og vanskelighetsgrad og stiller større krav til at studenten kan integrere kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
En økende grad av forventet ansvar knyttet til undervisning og veiledning, det vil si studentens evne til å ta ansvar for egen læring i forhold til læringsutbyttet.
Kliniske eksamener omfatter blant annet pasientsimuleringer, strukturerte diskusjoner av pasientkasus og standardiserte ferdighetsbaserte eksamener, som objektivt strukturerte kliniske eksamener (OSCE). Studentenes progresjon dokumenteres i en strukturert læringsportefølje som brukes til refleksjon, tilbakemelding og oppfølging av utviklingen over tid.
Det vitenskapelige prosjektet er en fordypning innen hovedområdet manuell medisin og utgjør 15 poeng, tilsvarende om lag ti ukers heltidsstudier. Prosjektet gjennomføres som en litteraturstudie med systematiske elementer og skal behandle et tydelig formulert og avgrenset forskningsspørsmål.
Vurderingen består av en skriftlig rapport og en muntlig presentasjon.
Den avsluttende oppgaven bygger på prosjektet fra første syklus og er en mer avansert og inngående studie. Prosjektet kan ha enten en kvantitativ eller en kvalitativ tilnærming.
Den ferdige oppgaven bedømmes av en ekstern sensor med minst dosentkompetanse eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Vurderingen består av et skriftlig arbeid og et muntlig forsvar, inkludert opposisjon.
Læringsutbyttet omfatter kunnskap og forståelse, ferdigheter og evner samt vurderingsevne og holdninger knyttet til forebyggende helsearbeid, diagnostisering, behandling og rehabilitering av smertetilstander og funksjonsforstyrrelser i det nevromuskuloskeletale systemet.
Fastsatt av Utdanningsnemnda 6. mai 2026. Revideres hvert femte år eller tidligere ved behov.
Ved eventuelle avvik mellom språkversjonene har den svenske teksten forrang.
