Det er mulig å forkorte ortopediske køer og spare både penger og lidelse ved å henvise enkelte pasienter til behandling hos naprapat i stedet for tradisjonell behandling ved en ortopedisk klinikk. Dette viser en forskningsrapport som nylig er publisert i det amerikanske tidsskriftet The Clinical Journal of Pain.
Studien er den første i verden i sitt slag og er utført ved Blekingesjukhuset i Karlskrona.
-Fylkeskommunene kan bli mer effektive og forkorte helsekøene betydelig dersom man i større grad begynner å bruke naprapati i behandlingen av pasienter, sier Jan Arvidsson, leder for Svenska Naprapatförbundet. Det ville redusert lidelse og spart skattekroner.
Studien er utført på 80 pasienter i ortopedkøen ved Blekingesjukhuset i Karlskrona. Pasientene, som alle led av langvarige smerter i muskler og ledd, ble tilfeldig delt inn i to grupper. Samtlige pasienter ble behandlet ved ortopedisk klinikk, den ene gruppen av ortopeder og den andre av naprapat.
Forbedringene når det gjelder smerte og fysisk funksjon var signifikant større i naprapatgruppen sammenlignet med ortopedgruppen ved samtlige oppfølginger som ble gjort. Ett år etter avsluttet behandling opplevde mer enn 64 prosent av pasientene i naprapatgruppen at de hadde blitt «litt eller mye bedre», sammenlignet med 28 prosent i ortopedgruppen. Bare fem prosent av pasientene i naprapatgruppen, men hele 35 prosent i ortopedgruppen, mottok fortsatt en eller annen form for behandling ett år etter at behandlingsprogrammet var avsluttet.
-Mange av disse pasientene har havnet i et gap mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Forskningsrapporten viser at naprapati er mer effektivt for disse pasientene enn den behandlingen som tilbys i dag, sier Jan Arvidsson.
-Denne forskningsrapporten, i likhet med tidligere vitenskapelige studier, viser at naprapati er en behandlingsmetode som, dersom den utnyttes riktig, kan gjøre stor nytte i det offentlige helsevesenet. I dag tilbys pasienter offentlig finansiert naprapati i svært liten grad. Av de cirka 1,5 millioner behandlingene som årlig utføres av landets naprapater, er bare 2–3 prosent offentlig finansierte.
Ifølge en SKOP-undersøkelse fra 2009 ville nesten 2 av 3 svensker foretrukket å gå til naprapat fremfor fastlege ved akutte ryggplager – dersom egenandelen var den samme.
-Vi håper at fylkeskommunene nå, med bakgrunn i de vitenskapelige fakta som foreligger, ser mulighetene ved å la naprapater avlaste det offentlige helsevesenet og dermed følge intensjonene i helse- og omsorgsloven som verner om pasientens rett til å velge behandlingsform, avslutter Jan Arvidsson.
Svenska Naprapatförbundet 23.08.2010
