Til Amerika og tilbake igjen

Björn Jonsson, senere Björn J:son Berg, ble født i 1943 i Värmland. Da han var 17 år gammel, reiste han sammen med sin mor, Edith Jonsson, til Amerika. De kom til New York, og Björn reiste videre alene derfra til Chicago.
Da Björn en dag ble rammet av akutte ryggsmerter, fikk han hjelp av naboen sin, Gordon Johnson. Behandlingsmetoden Gordon brukte, hadde han lært ved Chicago College of Naprapathy. Han var altså naprapatstudent. Björn ble svært interessert og begynte kort tid etterpå på naprapatutdanningen.
Björn hadde Dr. Oakley Smith som lærer i tiden sin på skolen, og den 15. juni 1964 tok han eksamen og ble Dr. of Naprapathy. I årene 1964–1967 jobbet han som naprapat i Chicago, men i 1968 bestemte han seg for å flytte tilbake til Sverige. Han flyttet til Örebro og startet en klinikk der, Naprapatic Center. Björn fikk raskt mange pasienter, og virksomheten ble omtalt og fikk oppmerksomhet i både radio og aviser. Noen pasienter ble svært interessert i behandlingsmetodene Björn brukte, og en av dem, K.G. Bergström, som opprinnelig var fysioterapeut, ble den første til å studere naprapati hos Björn.

Naprapathic School og Förbundet Naprapathy

I 1970 grunnla Björn Naprapathic School Stockholm, det som i dag er Naprapathögskolan. Samme høst startet Björn et interimsforbund, Förbundet Naprapathy, for manuell medisin. Navnet på forbundet ble endret 7. januar 1971 til Svenska Naprapatförbundet.
Helt fra starten stilte man høye krav til kvalitet, og Björns grunnleggende tanke var å skape en utdanning som var enda bedre enn utdanningen i Chicago. De første årene, 1970–1973, fulgte man studieplanen som gjaldt for naprapatprogrammet ved Chicago College of Naprapathy. Naprapatutdanningen skulle også følge retningslinjene fastsatt av Council on Colleges of the American Naprapathic Association, et organ for akkreditering av institusjoner som utdanner naprapater. På den måten ble naprapatutdanningen i Sverige autorisert til å gi tittelen «Doctor of Naprapathy - DN». I det første kullet ble 25 studenter tatt opp.
I 1972 møtte Björn Inger Berg, som kom til å bety mye for naprapatutdanningen og naprapatien. Inger hadde pedagogisk utdanning og organiserte og planla virksomheten, samt initierte arbeidet med å utvikle nye studieplaner.
Å starte privat utdanning innen medisin tidlig på 1970-tallet møtte sterk motstand fra flere hold. Det politiske klimaet fremmet ikke private initiativer i det hele tatt, og særlig ikke innen utdanning og helse. Björn innså tidlig viktigheten av lærerkompetanse, og derfor ble det lagt ned et omfattende arbeid i å rekruttere høyt kvalifiserte lærere, til tross for en innledende motstand mot manuell medisin fra lege- og fysioterapihold. Legene, dosentene og professorene som tidlig på 70-tallet tok utfordringen med å jobbe med en utdanning som var helt ny i Sverige, gjorde en stor og avgjørende innsats for naprapatien og den videre utviklingen av naprapatprogrammet.

Den svenske naprapatutdanningen får sin egenart

I 1973 var en ny studieplan klar. I den ble det lagt stor vekt på å utvikle studentenes differensialdiagnostiske kunnskaper og undersøkelsesmetodikk. Klassisk massasje ble innført som et supplement til manipulasjonsbehandlingen. Dette var helt i tråd med Smiths syn på muskel- og skjelettrelaterte plager, der strukturene i tilknytning til leddene – muskler, nervevev og det Smith kalte «connective tissue», altså binde- og støttevev – spiller en viktig rolle som årsak til pasientenes plager. Kombinasjonen av behandlingsteknikker som ble skapt i 1973-studieplanen, har siden preget den svenske naprapatutdanningen og måten naprapater utdannet i Sverige jobber på.
Björn innså tidlig viktigheten av å integrere teoretisk, praktisk og klinisk undervisning. Naprapathögskolans klinikk ble forumet der studentene gjennom hele utdanningen fikk mulighet til å anvende kunnskapene sine i en virkelighetstro sammenheng. Den omfattende kliniske praksisen er fremdeles et kjennetegn ved naprapatutdanningen og et av de mest verdsatte utdanningselementene blant studentene ved høyskolen.
I løpet av andre halvdel av 1980-tallet ble mobiliseringsteknikkene, som allerede var aktuelle på Smiths tid, videreutviklet, og i dag er de et naturlig og viktig supplement til manipulasjonsteknikkene. Også de for naprapater viktige bløtvevsteknikkene ble utviklet, og nettopp kombinasjonen av leddspesifikk behandling og behandling av bløtvev preger naprapatens arbeidsmåte.

Arven etter Björn J:son Berg

Gjennom alle årene som yrkesaktiv utmerket Björn seg som en dyktig naprapat og en inspirerende foreleser. Han var en verdsatt taler som ikke vek unna verken filosofiske resonnementer eller vanskelige spørsmål. Han beveget seg vant mellom teoretisk og praktisk undervisning med samme store engasjement.
En egenskap hos Björn som har satt et varig preg på den svenske naprapatutdanningen, var hans klarsyn og evne til å se fremover. Fokus lå alltid på å utvikle utdanningen og å knytte de dyktigste foreleserne innen sine respektive felt til virksomheten.
Gjennom naprapatien har Björns livsverk fått betydning for mennesker over hele Norden. Mange husker hans omtanke, humor og latter. Han vil for alltid bli husket som en fryktløs visjonær, en inspirerende lærer og en pioner innen nordisk manuell medisin.
Livsverket Björn etterlater seg, er fortsatt i svært gode hender. Det er de siste årene gjort betydelige investeringer i virksomhetsutvikling og viktige nyansettelser. Et stabilt og langsiktig eierskap er sikret gjennom Inger Berg, som også leder høyskolens styre, samt Simon Berg som styremedlem og forvaltningssjef, og den daglige driften hviler trygt i hendene på rektor Helene Schulte med stab. Naprapathögskolan har aldri vært bedre rustet enn nå til å møte fremtiden.
Björn J:son Berg gikk bort 29.03.2021 på Danderyds sykehus etter lengre tids sykdom.
…
In memoriam sammenstilt av Simon Berg basert på tekster fra blant annet Naprapatins Grunder, Studentlitteratur 2009, samt Naprapathögskolans nettside https://naprapathogskolan.se/naprapati/naprapatins-historia