Kom akkurat hjem fra Kalmar. Jeg trengte en pause etter eksamen i Fysiologi 2, og dessverre venter det en kontinuasjonseksamen i tre deler for min del.
I morgen er det duket for første time i palpasjon. For dere som ikke vet hva «palpasjon» er, skal jeg forklare det. Det er praktiske timer hvor vi kjenner på osteologiske deler, som «Crista Iliaca», som er toppen av hoftebenet. Deretter går vi over til musklene, deres ulike fiberretninger og hvor de befinner seg på kroppen. Shorts og sports-BH med knepping må tas med som skift til timen. Kleskoden har til dels vært vanskelig å følge, da jeg ikke har en slik BH og heller ikke har funnet en med knepping.
Timene startet tidlig på Naprapathögskolan klokken 08.00, noe som betyr at jeg sto opp 05.45. Jeg droppet frokosten, men kaffe var sårt tiltrengt. Erik, som jeg bor sammen med i Nacka, var den smarte av oss og smurte matpakke hjemme. Selv kjøpte jeg en på veien til 29 kr, ettersom jeg kom hjem til Nacka i forgårs.
Vel på plass snakket vi jentene om kleskoden; sports-BH med knepping. De fleste hadde tydeligvis hatt problemer med å finne akkurat det. Jeg var trøtt, spiste matpakken min og drakk kaffen, før vi gikk til timen.
Læreren gikk gjennom hvordan vi skal undersøke en kropp før vi begynner med selve palpasjonen. Man skal blant annet se etter blåmerker og føflekker som kan anses som skadelige. Man skal også sjekke om noe på personen er skjevt, eller om en arm er lengre enn den andre – altså alt som avviker fra det normale.
Å ta av seg klærne foran medstudentene føltes litt ubehagelig i starten, men da vi først var i gang, glemte jeg at alle guttene var uten skjorte og jentene det samme, bare med sports-BH. Vi har jo alle kropper, og personlig tenkte jeg ikke mer over det. Vi skulle tenke at det var en pasient, ikke vennen som sitter ved siden av deg i klasserommet.
Da palpasjonen begynte, var vi et ulikt antall, så vi var tre stykker i gruppen min. Det så jeg for det meste på som positivt, for da kunne vi diskutere og formulere hva vi «trodde» vi fant. Vi skulle finne L5 (femte lumbalvirvel) ved å kjenne på virvlene og gli nedover til den neste. Det var vanskeligere enn vi trodde. Følelsen i fingrene må rett og slett trenes opp… Deretter skulle vi finne processus transversus, som er utstikkerne på virvlene, for så å vandre oppover. I gruppen min testet vi først med én finger, pekefingeren, men vi kom frem til at det ble litt lettere å bruke to, langfingeren og pekefingeren. Da kan man kjenne formen på knokkelen bedre.
Med vennlig hilsen,
Naprapatstudent, 1. årstrinn
